Når NRK blir aktivistenes mikrofonstativ

Ingen skal forsvare dårlig dyrevelferd! Men hva viser egentlig bildene? Denne kronikken skrevet av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør KLF, ble publisert på nationen.no 7. september 2021. NRK kom med tilsvar… Les mer

Ingen skal forsvare dårlig dyrevelferd! Men hva viser egentlig bildene?

Denne kronikken skrevet av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør KLF, ble publisert på nationen.no 7. september 2021. NRK kom med tilsvar to dager senere.


NRK løper ikke aktivistenes ærend - av Reidar Kristiansen Redaksjonssjef, dokumentar og samfunn i NRK


Tirsdag 24. august kan man på nrk.no se overskriften «Leverte døde dyr til slakteriet der han selv har lederrolle». Journalistene vet bedre, men velger likevel å innlede saken på denne måten.

La oss slå det fast først som sist. Man får ikke levere døde dyr til slakterier i Norge; de går til selskapet Biosirk og gjenvinnes til fett og proteinmel. Overskriften er i beste fall en glipp, men sannsynligvis spekulativ.

Saken på nrk.no er del av et knippe TV-saker og artikler drevet frem av NRKs avdeling Dokumentar og samfunn. Sakene tar utgangspunkt i 85 innbrudd i norske svinebesetninger. Bildene som vises frem påstås å vise «virkeligheten» i norsk svinenæring.

Det er feil! Bildene viser stort sett et lite glimt fra grisebingene uten nok informasjon til å kunne si noe om den generelle dyrevelferden i besetningen. Bildene fra de såkalte “inspeksjonene” er i tillegg tatt av radikale aktivister med en agenda.

Mye har skjedd de siste årene rundt velferd for grisen. Mattilsynet fant feil og mangler, mat- og landbruksministeren kom med tydelige krav, og næringen har respondert. Det er etablert omfattende velferdsprogrammer og det har de to siste årene blant annet vært over 7500 veterinærbesøk med fokus på dyrevelferd i de 1700 svinebesetningene i Norge. Dette kommer på toppen av kontinuerlige besøk fra slakterienes produsentrådgivere og noen hundretalls besøk fra Mattilsynets veterinærer.

NRK vet bedre enn at bildene i saken er representative. De har fått invitasjoner og benyttet seg av tilbudet om å komme ut på flere av gårdene som hadde innbrudd. De har sett dagens status, men velger fortsatt å kjøre saken videre på samme spor med utgangspunkt i aktivistenes bilder.

Aktivistmiljøet i Norge er ikke stort. Det er kanskje 50-100 personer i Norge i dag som med dyrevelferden som unnskyldning, er villige til å bryte loven for å få bilder på trykk i avisen og på sosiale medier. Til sammenligning er det rundt 20.000 husdyrbønder som hver eneste dag gjør sitt beste for at dyra skal ha det bra.

Når NRK lever i en virkelighetsoppfatning om at innbrudd fra ekstremistgrupper har samfunnsverdi og så la disse definere hva som er god dyrevelferd, kan vi ikke annet enn å anbefale den planlagte flyttingen fra sentrale Marienlyst til å gå lenger ut på landet enn innenfor ring 3 på Ensjø.

Kun timer etter at den første saken ble publisert på nrk.no var aktivistene ute med egne kampanjer for å få inn pengestøtte. De begynte til og med å krangle seg imellom om hvem som fortjente donasjoner som ville komme i kjølvannet av NRKs omtale. Hvor mye penger som har kommet inn, og hvor mange nye innbrudd pressedekningen leder til kan vi bare forestille oss.

NRK har hele tiden hevdet at de ikke er ute etter å «ta» enkeltbønder. Etter at de satte saken på agendaen har de radikale aktivistene ringt rundt til lokal- og regionalaviser, vist til NRK-saken og bedt redaksjonene ringe opp navngitte bønder med påstand om at disse bøndene er lovbrytere.

Her ser vi en personforfølgelse som NRK må ta deler av ansvaret for. Mediehuset har indirekte lagt opp til gapestokk og sjikanering, som ikke bare rammer bonden, men også bondens partner, barn, familie og venner. Vi vet at barn blir frosset ut og mobbet flere steder i landet på grunn av denne saken. Men det er sannsynligvis ikke interessant nyhetsstoff for NRK.

Ingen skal forsvare dårlig dyrevelferd! Men hva viser egentlig bildene? De viser grisehus om natten, noen timer før morgenstell. De viser gris som er skilt av fra de andre grisene i egne sykebinger for ekstra oppfølging eller videre vurdering.

Bildene er tatt i mørke, og de er tatt av folk som stresser grisene. Jeg regner med at NRK med tidens tann vil informere seerne om hvor mange av bøndene som ble anmeldt som ble straffet. Sannsynligvis vil det bli null, men med den aksjonistrollen som NRK nå har inntatt blir vel det «dokumentasjonen» på at ingen (andre enn aksjonistene) bryr seg om dyra.

Vi tror kampanjejournalistikken dessverre vil føre til en mer lukket næring. På gårdene vurderer flere kameraovervåking, alarmsystemer og låste dører i grisefjøsene og andre husdyrrom. Frem til nå har det ikke vært nødvendig i Norge, siden folk har respekt for annen manns eiendom. Og de som har spurt har stort sett fått komme inn, dog etter at nødvendige smitteverntiltak er på plass.

Grisefjøs skal ikke ha inn uvedkommende, og det er det gode grunner til. Besøkende kan ta med seg smitte inn i husene. Mistankene om at aktivister har tatt med seg smitte inn er der i dag, men det er vanskelig å bevise. Når smitte oppdages, må iblant alle dyrene slaktes og hele fjøset saneres.

For bonden og hans famille er det da gjerne snakk om kostnader på alt fra tre til ti millioner kroner. Noe kan dekkes av forsikring og tilskudd, men bonden påføres lett et milliontap. Bønder kan gå konkurs på grunn av innbruddene NRK mener har en så viktig samfunnsfunksjon.

Dekning av denne saken kan ikke gå under betegnelsen kildekritisk journalistikk. NRK velger bevisst å bygge sin «sannhet» på «fakta» og påstander fra kriminelle aktivister, i stedet for å trekke på faglig kunnskap og faktiske opplysninger fra kunnskapsmiljøer, myndighetsinstanser og hundrevis av norske veterinærer.

Skaden har allerede skjedd, men vi antar at Pressens Faglige Utvalg får flere saker til vurdering i høst. Å bygge journalistiske saker på «fakta» innhentet av aktivister på innbruddsraid, når NRK lett kunne spurt om å få komme på besøk selv, tenker vi i bransjen ikke hører hjemme hos en rikskringkaster.

Siste saker