På Agroteknikk-messen

Løsningen har sitt utspring fra en annen gård på Jæren, nærmere bestemt i Forsand og oppfinner Egil Byberg. Her ble prototypen bygd og installert for snart fire år siden. Siden den gang har Byberg inngått samarbeid med Serigstad Agri på Bryne, som står for produksjon og salg. Fôrbrettet har blitt videreutviklet og har fått navnet «Serigstad Feed-Back». Første versjon er nå altså installert og igangkjørt hos Lars Dyre Nærland på Nærbø.

Fôrbrettet ble for øvrig for første gang vist fram på Agroteknikk 2018 og det har vært stor interesse rundt produktet.

Smitteforebygging

Ideen bak produktet kom da Egil Byberg i 2014 var på utkikk etter en enkel, effektiv og plassbesparende fôringsløsning til det nye kufjøset.

– Tanken på utvendig fôrbrett var fristene, men det var få eller ingen løsninger på markedet som kunne holde regn, vind og fugler borte fra fôret, samtidig som muligheten for god ventilasjon ble ivaretatt. Etter mye grubling kom jeg fram til at et vippbart fôrbrett var løsningen. Prototypen ble produsert i verkstedet på gården og installert på nybygget. Etter kort tids bruk så vi flere fordeler med løsningen. En av de absolutt største fordelene er den store tids- og kostnadsbesparelsen ved at det ikke er behov for å skyve fôret inn til dyrene. En annen stor fordel er at fôret aldri kommer i kontakt med traktoren og utfôringsvognas hjul. Dette er god smitteforebygging i fjøset, påpeker oppfinner Egil Byberg.

Plasskrevende

Og han får støtte av Lars Dyre Nærland.

– Et tradisjonelt innvendig kjørbart fôrbrett er plasskrevende og kostbart. Regner du en bredde mellom 4,5 og 5,5 meter, utgjør det ofte en stor del av fjøsets totale areal. På det nye fjøset på Nærbø er det valgt en løsning med to utvendige vippbare fôrbrett. Dette gjør at fjøset blir veldig arealeffektivt. Det er enkel dyre-logistikk når fjøset ikke er delt i to av fôrbrettet, og jeg kan enkelt flytte dyr alene, sier en fornøyd Dyre Nærland.

I tillegg til at fjøset har blitt mer kompakt, slipper han også en stor kostbar port i hver ende av fjøset.

Bedre for ventilasjonen

Det vipp-bare fôrbrettet erstatter også den betongveggen som normalt utgjør den nederste meteren av ytterveggene.

– For meg var det viktig at det var stor nok åpning til ventilasjonsgardinene, slik at ventilasjonen ble ivaretatt på en god måte. Det har vi oppnådd med denne løsningen sier Dyre Nærland. Han legger til at det er en stor fordel for ventilasjonen at bygget har blitt mye smalere enn med et innvendig fôrbrett. I tillegg er han glad han slipper eksos og skitne hjul inne i fjøset.

Fjernkontroll

Det vipp-bare fôrbrettet er bygd opp av seksjoner på fire meter, men kan tilpasses alle lengdebehov. Det kan betjenes med både fast bryter på veggen og med fjernkontroll. På sikt vil det også bli mulig å kjøre fôrbrettet fra en app på smarttelefon/nettbrett. Selve konstruksjonen består av galvaniserte stålrammer, som er hengslet til spiseplattingen. Over rammene er det montert en gummiduk som skrus fast i ytterkant på rammen og motsatt ende festes inne på spiseplattingen. Det er et hydraulisk aggregat og en sylinder for hver 16 meter.

Både storfe og småfe

Med fôrbrettet nedsenket kan bonden effektivt renske for fôrrester og fôre nytt på gummibandet. Det er ikke behov for lang elevator på utfôringsvogna. Selve konstruksjonen fungerer som en slags føringskant. Når brettet vippes opp vil fôret falle ned på spiseplattingen. Der ligger det beskyttet fra vær og vind. Kyrne rekker alt fôret uten at det er behov for skyving. Bredden på spiseplattingen som den vipp-bare delen monteres på, tilpasses de ulike dyrestørrelsene. Løsningen passer både for stor- og småfe.

I «funkisstil»

Egil Byberg valgte å bygge fjøset sitt med tak i «funkisstil», mens Lars Dyre Nærland har valgt tradisjonelt overbygg. Løsningen kan tilpasses alle typer bygg. Det er viktig å tegne inn detaljer tidlig på tegnebrettet. Serigstad har laget en tegning som viser snitt av ytterveggen, og hvordan denne kan utformes. Hele konstruksjonen som holder resten av veggen, er montert på utsiden av den bærende stålkonstruksjonen. Det derfor også enkelt å bygge om eksisterende bygninger til denne løsningen. Har du f.eks. et eldre fjøs med innvendig fôrbrett med for trange mål til kyrne, kan det være en løsning å flytte fôrbrettet ut til ytterveggen og bruke det gamle fôrbrettet til liggebåser. Det kan også være et eksisterende bygg du vil bruke til husdyr, men som ikke egner seg til å ha fôring inne. Eller du rett og slett har utvendig fôrbrett, men er lei av at det regner i fôret og blåser inn i fjøset.