Ung og ambisiøs Vestfold-bonde ‘ser’ dyrene sine hele tiden
I Revetal, i hjertet av Vestfold, har en ung og særdeles driftig Furuseth-leverandør etablert en svært spennende ammeku-produksjon. Nylig sto et flunkende nytt fjøs ferdig og det har sine spesialiteter.
Trivsel i fjøset er viktig og dyrene til Myrås Røisgård har det godt både ute og inne.
Lars Jørgen Myrås Røisgård er navnet og 30- åringen er i utgangspunktet IT-utdannet. Men det hindret han ikke fra å satse på bondeyrket. Midt i «Nortura-land» i Vestfold driver han sin virksomhet med utgangspunkt i 90 ammekyr. Resultatet er rundt 120 kalver som famfôres og deretter leveres slaktemodne til det frittstående Dal-slakteriet.
IT-utdannet
– 30-åringen skulle i utgangspunktet ikke bli bonde. Det var IT-bransjen han hadde tenkt å satse sin karriere på. Grunnutdannelse med tatt, men da muligheten til å overta farsgården for tre år siden kom opp, ble fristelsen for stor.
Familiegården har vært drevet i ni generasjoner før meg og det vill vært trist om jeg skulle stanset en god tradisjon. Dermed krummet jeg nakken og satte i gang. Og bare for å ha sagt det: jeg har ikke angret på den beslutningen en eneste dag. Jeg trives i dette yrket, selv om dagene er lange og arbeidsinnsatsen er stor. Heldigvis er jeg en type som er glad i å jobbe og som ikke går av veien for utfordringer, forteller Myrås Røisgård.
Lars Jørgen Myrås Røisgård foran PC-en der han stiderer bildene fra de tre kameraene inne i fjøset.
850 kvadratmeter
Og en av flere utfordringer da han startet opp, var investering i nytt fjør. Med en såpass stor produksjon, var Myrås Røisgård opptatt av å få til rasjonell drift så raskt som praktisk mulig. Resultatet ble et nytt kaldfjøs med halmtalle på 850 kvadratmeter. Med god starthjelp fra Innovasjon Norge, og en solid økonomisk egeninnsats, fikk han opp fjøset på rekordtid. Den unge driftige storfebonden har selv utviklet og utstyrt fjøset. Et viktig stikkord i så måte er tre kameraer som kontinuerlig overvåker dyrene. Disse kameraene er både sving- og zoombare.
Lars Jørgen Myrås Røisgård med nyfjøset i bak-grunnen.
Slike lange halmballer reduserer plastbruken på gården betydelig.
– Letter arbeidet
– Dette med kameraovervåkning har lettet arbeidet på gården i vesentlig grad. Ja, jeg vil nesten hevde at det gjør det praktisk mulig å drive en såpass stor gård nesten på egen hånd. Jeg får selvsagt hjelp fra min far og min kone når det behøves, men jeg må i utgangspunktet stole på egne krefter. Nå kan jeg via PC, nettbrett eller mobiltelefon følge alle bevegelser inne i fjøset. Og særlig under kalving er det viktig å være à jour med det som skjer inne hos dyrene, fastslår 30-åringen.
Mindre svinn ved kalving
Han merker helt klart at svinnprosenten i forbindelse med kalvinger har blitt lavere etter at det nye fjøset sto ferdig og det tekniske utstyret var på plass. Tidligere var denne prosenten på 12, men den nå er redusert til sju. Nå går den grundige Vestfold-bonden for null svinn i forbindelse med kalvinger.
Lars Jørgen Myrås Røisgård er for øvrig svært godt fornøyd med Furuseth og den oppfølging han får fra dette slakteriet og storferådgiver Tore Nilsen. I den oppbyggingsfasen han har vært inne i de tre siste årene, har denne støtten hatt uvurderlig betydning både for driften og den økonomiske utviklingen på gården.
Charolais-rasen
– Helt i starten hadde jeg jobb ved siden av. Jeg brøytet på vinteren hos flere kollegaer her i Revetal-området. Nå har jeg kuttet ut dette og konsentrerer meg 100 prosent om gårdsdriften. Det er en stor fordel både for meg selv og dyrene mine.
Det er Charolais-rasen Lars Jørgen Myrås Røisgård primært satser på. Det har bl.a. med denne rasens gode lynne å gjøre. I tillegg har Charolais-kyr god tilvekst og kalver relativt lett. For å optimalisere driften ytterligere, skal han nå krysse denne rasen med Simmental-rasen.
Det er Charolis-rasen den unge Vestfold-bonden har valgt å satse på.
Kortere fôringstid
– Hvor lenge fôrer du opp oksene før de sendes til slakteriet?
– Mellom 18 og 20 måneders oppfôring er det normale. Jeg merker at de vokser fortere nå enn hva de gjorde tidligere og dermed har jeg kortet ned på fôringstiden med et par måneder. Mitt fôrforbruk er akkurat nå på rundt 125 tonn kraftfôr pr. år. Jeg har gått fra det som på fagspråket kalles restriktiv fôring til fri fôring. Dette har fungert godt for meg. Forutsetningen for å lykkes med fri fôring, er god tilgang på kvalitetsrikt silofôr, sier Myrås Røisgård som i Revetal-distriktet er eneste heltids ammeku-bonde.
1300 mål
Gården han driver er på totalt vel 1300 mål. 230 mål dyrket mark og 1100 mål skog. En annen litt spesiell sak han har satset på i forbindelse med fôring, er rundballer i «pølseformat». Ved å pakke silofôret i lange «halmpølser» på 60–70 meter, sparen han mellom 60 og 70?000 kroner pr. år i plastkostnader. En viktig faktor med tanke på overskudd i gårdsdriften allerede etter andre driftsår.
– Det er like enkelt å gjøre det på denne måten, men det er viktig å sørge for god avrenning. Rundballepølsene bør derfor plasseres på egnede steder om man vil unngå fôrsvinn, sier 30-åringen.
