Manglende respekt for svinebønders investeringer
Har vi fått en landbruksminister som bidrar til å bygge ned norsk landbruk, framfor å bygge opp og spre optimisme? Og er respekten for svinebønders investerte midler for liten? Spørsmålene er det all grunn til å stille etter at staten nå strammer kraftig inn på regelverket som omfatter engangspurkeproduksjon.
Poenget er at produsenter av engangspurker gis altfor kort tid til å omstille seg. Det dreier seg om svineprodusenter som har investert betydelige summer i hus tilpasset engangspurkeproduksjon. Nå strammer staten kraftig inn på regelverket, og kompensasjonen produsentene får er ikke god nok. Den går ut på at svineprodusentene får dispensasjon til å drive videre som i dag, i kun fem år. Problemet er bare at fem år er langt kortere enn avskrivningstiden på en slik investering.
Flere svineprodusenter, som i mange år har drevet med høy rekruttering, påpeker at innstrammingen i regelverket får store konsekvenser for gårdsdriften. Svinebønder vi har snakket med, mener fem års overgang ikke på langt nær tilsvarer full kompensasjon for tapet som blir påført. Etter vår mening ville 20 år kompensert for dette tapet.
Maksimal størrelse på en smågrisproduksjon er regulert på antall innsatte purker og konsesjonsgrensa går på 105. Det blir ikke endret i det nye regelverket, men det blir satt et tak på hvor mange purker du kan ta ut av en besetning i året. For en bruksbesetning blir tallet 150 purker, noe som gir en rekrutteringsprosent på 43 pr. kull. Ei purke regnes ikke som ei purke før hun har hatt minst ett kull. En del produsenter har omgått regelverket ved å sende purka til slakt kort tid etter at kullet er avvent.
Har du ungpurker som er klare til å grise kort tid etter, slipper du å bruke konsesjonsenheter på dyr som enten venter på å kunne insemineres eller er drektige. Det er dette som er engangspurkeproduksjon, og ved å slakte ut et høyt antall purker har produsenter kunnet øke antall solgte smågris svært mye. Dette vil ikke lenger være innenfor det nye regelverket.
En annen negativ sideeffekt ved innstrammingen i regelverket er at vi om få år kan få underdekning på gris. Insemineringstallene peker nemlig nedover og det kan tyde på at vi går inn i en periode med underproduksjon av svin. Det vil ikke bli bygget nye smågrishus de neste fem årene fordi det ikke er regningssvarende – selv om man når målpris.
Spørsmålet nå er om denne saken kan få rettslige etterspill. Vi mener en sak som denne burde vært prøvd for retten.
