Angus i fengsel
Nærbø Om livet har vært tøft, skorter det ikke på omsorgen for de firbeinte. På Åna fengsel gir de innsatte Angusflokken et bedre liv, samtidig som bransjen lærer mer om hvordan biffen blir god.
Åna fengsel på Jæren – kanskje ikke stedet der du skulle tro at du fant en Angus-avlsbesetning.
Angusgården forsker for å få den beste biffen og for at den skal smake likt hver gang. Noen av hjelperne sitter i fengsel med flere år lange dommer.
Over til kjøttfe
– Hele området her er 4000 mål stort. Nå har vi sluttet med NRF og melk og gått helt over til kjøttfe, forteller Andreas Bjorland. Han er verksmester på Åna fengsel. Det vil si at han har ansvaret for uteområdet og dyrene, og for at de innsatte blir sysselsatt.
Bortenfor luftegården og verkstedene beiter det både sau fra en nabobonde, og forskjellige storfe-krysninger. Beiter og kornåkre er skilt med steingjerder i typisk jærtradisjon, og et gammelt sauefjøs er bygd om for å huse stutene. De innsatte har bygd opp alt som en del av de daglige arbeidsoppgavene sine.
Gunn-Tove Kvia og Andreas Bjorland er fulle av lovord om Angus-kyrne, det gode lynnet og hvor godt de fungerer på et sted der det er mange forskjellige som tar seg av dem.
Avlsbesetning
– Alt skjer i samarbeid med Prima Jæren. Besetningen vår er blitt aktiv avlsbesetning, forteller Bjorland.
Arbeidet som gjøres i fengselet, er lagt opp med tanke på at de innsatte skal ha et best mulig arbeidstilbud. Men samtidig betyr det mye for ofte hardbarkede karer å være sammen med dyrene.
– Skal de innsatte ha en god hverdag, må vi lære dem noe. Vi tilbyr opplæring som kan få dem ut i arbeid etterpå, men samtidig er det mange som ikke har ressursene som skal til for å få en formell utdanning. Det er de som er den viktigste grunnen til at vi har dyrene, sier han.
Myke, harde menn
Mannfolk som har levd hardt og ikke vært snille mot hverken seg selv eller andre utenfor fengselsgjerdet, viser mykere sider med Angusflokken.
– Stort sett alle har ett eller annet forhold til dyr fra før. De kan gjerne komme og be oss ringe etter veterinær om de finner et lite skrubbsår på en ku, smiler Gro-Tove Kvia. Hun er verksbetjent og har ansvaret for dyrene. – Samtidig er det noen som er litt redde for de svære dyrene.
De to var spente på lynnet til kyrne da de byttet ut NRF med Angus.
– Vi hadde en stor melkebesetning. Da Angusdyrene kom, sprang de oppetter veggen fordi det var mange flere folk her enn de var vant til. Nå er de greie å forholde seg til, og vi ser det spesielt om vinteren når de går inne og har innsatte rundt seg hele tiden. Forskjellen er i kalvingen: De har mye sterkere morsinstinkt enn det NRF har, sier Bjorland og Kvia.
Gunn-Tove Kvia forteller om tøffe karer som ikke har vært snille hverken mot seg selv eller andre, men som er fulle av omsorg om en ku har fått et lite skrubbsår.
God omsorg
De innsatte på Åna fengsel soner i gjennomsnitt rundt fire år. Det er mye enklere å arbeide med dyr og å få et godt forhold til dem når de er der såpass lenge. Det merker dyrene, også:
– Vi hadde en dyrlege her som sa at hvis han hadde vært ku, ville han ha vært på Åna. Det er ikke mange steder de får slik omsorg som her, sier Gro-Tove Kvia. Noen ganger kan kontoret være rotete, men i fjøset er det alltid strøkent.
Den beste tiden
– Det har en verdi at de innsatte får vise at de kan noe. For mange er den beste tiden i livet deres, den tiden de er her. De blir tatt vare på og får mat, de har det stabilt, de arbeider med dyr og de legger seg trygt hver kveld, konstaterer Bjorland.
– Vi har også hatt noen som har ringt etter at de har sluppet ut, bare for å spørre hvordan det går og si fra at vi bare kan ringe dem hvis det er noe, smiler Kvia.
En del av oppdraget fra Angusgården er å måle og veie fôr og dyr. Når både veksten og smaken skal bli best mulig, overlates ingenting til tilfeldighetene.
– Vi er enormt glade for dette etter at melkeproduksjonen ble avviklet. Vi har virkelig sett verdien av dyr her, og nå kan vi videreføre med kjøttfe som har et enormt potensial, sier Andreas Bjorland.
