OSLO: I flere artikler i bladet Kjøttbransjen har vi fokusert på markedet for kjøttråvarer og hvordan dette markedet påvirker virksomhetene i privat kjøttbransje. Det mange er opptatt av nå, er hva som skjer framover og ikke minst hva som egentlig påvirker råvareprisene.

Av Per A. Sleipnes

Det eneste som er helt sikkert er at mye er usikkert. Et stikkord i den sammenheng er Jordbruksoppgjøret som nå formelt er i gang. Utfallet av dette vil måtte prege prisbildet på råvarer framover og vi har bedt markeds– og administrasjonssjef i KLF, Endre Myhr, bistå med klargjøring i den grad det er mulig. Det som synes opplagt, er at utfallet av dette oppgjøret og utslagene på råvareprisene for vår bransje, i år er mer uforutsigbare enn noensinne. Det utsatte og reduserte oppgjøret i 2020, gjør nemlig at kravet både er større i år (2,1 mrd. kr) og også mer omfattende.

Stor forventninger

– Oppgjøret er i år svært viktig for bonden og det må kanskje flere og mer langsiktige elementer på plass i avtalen. Bøndene har store forventninger til en bedret økonomi, der inntektsgapet opp til lønnstakere er viktig å redusere, og kravet er høyere enn rammen på 2,7 prosent i andre oppgjør. Kampviljen virker stor, faglagene pushes i forhandlingene, og det kan bli et mer konfronterende oppgjør. Om det medfører at man enda hardere vil søke å forhandle frem en løsning eller det er kortere vei til å bryte forhandlingene, er det delte meninger om. Et brudd vil normalt medføre at Stortinget beslutter departementets tilbud i forhandlingene, men kan også resultere i påplussinger fra stortingsflertallet, sier Myhr.

I årets krav er det både krav om økte priser og å dekke det norske markedet med norsk vare. For gris anbefales målpris økt med kr 1,60 pr. kilo, mens produksjoner uten målpris skal ha en (veid) økning på 2,6 prosent.

Nortura setter PGE

En økning på 2,6 prosent fra gjeldende Periodens Gjennomsnittlige Engrospris (PGE) utgjør ca. kr 1,75/kg for storfeslakt, kr 1,70/kg for lammeslakt og kr 0,55/kg for egg. Det er markedsregulator Nortura som setter PGE og den skal basers på markedssituasjonen og bekjentgjøres senest 25. mai med detaljerte prisløyper innen 1. juni. Handlingsrom for prisøkning innenfor tollvernet er trolig litt bedre. Kronekursen mot Euro var i mars ca. 1,3 prosent lavere enn for ett år siden. Isolert sett reduserer det beskyttelsen i tollvernet. For storfe er imidlertid prisene i EU økt med ca. 6,3 prosent slik at også tollvernet er noe bedret. Prisen på gris i EU er ned ca. 12 prosent fra et år tilbake i tid, men har de siste månedene steget kraftig og ligger over gjennomsnittsprisen for annet halvår 2020. Lammeprisene er økt med ni prosent det siste året. Disse faktorene muliggjør isolert sett en viss prisoppgang på norsk slakt. For egg ser det ut til å ha vært en prisøkning i EU på fire prosent. Det kan være enkelte produkter som ikke har tilstrekkelig beskyttelse for en prisoppgang, eksempelvis har det vært slik for svin indrefilet. Det kan også ligge begrensninger innenfor handlingsrommet norske WTO-forpliktelser, forklarer Endre Myhr.

I WTO-forpliktelsene, som kan gi betydelig endring i år, er det krav om at den beregnede «gule» støtten til landbruket ikke må overstige 11,449 milliarder kroner. Med de volum- og prisutsiktene som er, tyder alt på at Norge vil passere den grensen. Tidligere har en fjernet Målprisen for ulike produktgrupper for å holde seg innenfor rammen. Nå er det bare gris igjen av betydning (om en ser bort fra melk). Dette kan bety at målprisen kan bli fjernet med den reduserte forutsigbarheten til prisutvikling det medfører.

Flere elementer påvirker

– Hva med forbrukerprisutvikling i forhold til engros- og avregningspriser? Hvilken utvikling ser du her?

– Mens avregningspriser ofte utvikler seg i takt med engrosprisene, så vil det for forbrukerprisene være flere elementer som påvirker. Først og fremst vil salgsleddet prise kjøttproduktene som del av en portefølje produkter leddet selger. Her kan målsettingen være å trekke kunder og optimalisere det totale salget, ut fra konkurransesituasjonen lokalt og i en viss grad mot grensehandelen. Forbrukerpriser vil kunne ha sterkere utvikling enn engrosprisendring som følge av arbeidskostnader mv.. i flere ledd, men den kan komme på andre tidspunkt. Dessuten vil markedet ofte utvikle seg ulikt for de ulike delene av slaktet, slik at populære deler (eksempelvis de seneste årene for sideflesk/ribbe) får mer av prisoppgang, understreker KLFs markedssjef.

Betydelig usikkerhet

Han peker på at det hersker betydelig usikkerhet i råvarepriser fra 1. juli. Det som nå skjer i forbindelse med jordbruksforhandlingene vil nemlig påvirke prisene i vår del av verdikjeden for annet halvår både på helt slakt, på skåret vare og ferdige produkter av kjøtt og egg. Først når brikkene faller på plass, vil hver bedrift kunne kalkulere inn konkrete råvarepriser, sammen med lønnsoppgjør, utvikling i andre innsatsmidler mv.. og gi dem videre til sine kunder.

– Dette er ulikt andre råvaremarkeder der priser kan være avklart/avtalt langt tidligere, eller kan være knyttet opp til dynamiske markeder/råvarebørser eller annet som gir leverandør en sterkere forutsigbarhet i utviklingen eller anledning til mer dynamisk prisjustering, fastslår Endre Myhr.

Økt produsentpris

NIBIO har statistikk som viser utvikling i produsentpriser, engrospriser og forbrukerpriser på kjøtt. Denne gir et bilde av utviklingen pr. dyreslag.

Den forteller for storfe at produsentpris har økt med sju prosent fra 2015 til mars 2021, og prisoppgangen kom det siste året. Engrosprisen har økt med ni prosent i perioden. Verdt å merke seg er at forbrukerprisen har økt med ca. 16 prosent, men sterkest fra 2019–2020, og langt mindre enn produsentpris og engrospris siste året.

For gris er forbrukerprisene økt 11 prosent fra 2015, det vil si rundt dobbelt av engrosprisøkningen og det samme som produsentprisøkningen. Siste år har utviklingen vært den samme, men en nedgang i forbrukerprisene i 2020 bidrar sterk i dette.

For lam har produsentprisene en nedgang på 15 prosent fra 2015, mens forbrukerprisene bare er redusert med to prosent. Nedgangen i produsentpris gjenspeiler ikke nedgangen i engros- og forbrukerpriser, men de siste to årene øker produsentprisen sterkere enn de to andre indeksene.

Og for egg ser engrosprisene nå ut å ha hatt sterkere utvikling enn forbrukerprisene.

Omsetningsavgiften har betydning

Endre Myhr understreker at redusert Omsetningsavgift kan redusere noe av produsentprisoppgangen på kjøtt.

– For storfe er markedssituasjonen et stort koronarelatert underskudd. Når grensene åpnes vil det kortsiktig kunne bli et utfordrende overskudd, mens på litt lengre sikt er det nok etter importkvotene fortsatt et underskudd på norsk vare. For gris gjør tomme lagre og sesongvariasjoner at det kan bli underskudd i høst selv om grensen åpner. I starten av 2022 er markedsbalansen mer usikker, og overskuddsperioder sannsynlig For egg vil det bli behov for å ta ned noe av produksjonen når situasjonen normaliseres. Det kan derfor i avtaleperioden bli behov for å øke omsetningsavgiften fra dagens nivå. For sau og lam er utsiktene bedre, siden lagre er tomme og behovet for sesonglagringen redusert slik at omsetningsavgiften kan senkes eller holdes stabil, avslutter Endre Myhr.