– Dyrevelferden skal og må ivaretas også i krisetider
– Å arbeide for god dyrevelferd har svært høy prioritet i husdyrnæringa. Det arbeidet er ikke mindre viktig nå når koronaviruset preger hverdagen vår.
Det er fagdirektør dyrehelse og beredskap, Nina Svendsby (bildet) i Animalia, som understreker dette. Hun peker på at en viktig verdi i norsk husdyrproduksjon er at alle dyr har god velferd. God dyrevelferd forutsetter friske dyr, et godt fysisk miljø og en dyktig bonde som klarer å se behov hos enkeltindividet og som setter inn tiltak når det trengs.
Viktige verktøy
– Dagens situasjon med koronatiltak påvirker oss alle på ulike vis. Men den endrer ikke de klare målsettingene for dyrevelferd selv om enkelte restriksjoner, smitteverntiltak og risiko for sykdom både hos bonden og fagfolkene rundt bonden kan skape noen utfordringer, sier Svendsby.
Hun fastslår at dyrevelferdsprogrammene er viktige verktøy som skal dokumentere regelverksetterlevelse og bidra til forbedringer både for dyrevelferd og bondens økonomi. Det er viktig at alle fortsatt følger opp kravene i dyrevelferdsprogrammene så langt det lar seg gjøre.
Midlertidig tilpasning
– I oppfølgingen av dyrevelferdsprogrammet for svin er det i samarbeid med varemottakerne gjort en midlertidig tilpasning fram til 19. april. Der tiltakene mot spredning av koronaviruset gir utfordringer med gjennomføring av veterinærbesøkene, vil manglende godkjenninger i Helsegrissystemet pr. nå ikke føre til lavere utbetaling ved salg eller leveranse av gris.
Kontinuerlig forbedring
Dyrevelferdsprogrammene for slaktekylling, kalkun og verpehøner innebærer daglige registreringer på gården, jevnlige rådgivingsbesøk av veterinær, jevnlig eksternkontroll (KSL) og at varemottaker, enten eggpakkeri eller slakteri, følger opp egne produsenter og eventuelle avvik. Denne systematiske tilnærmingen skaper mulighet for kontinuerlig forbedring i både dyrevelferd og produksjonsresultater. Det bidrar også til tillit fra samfunnet.
Følg rådene fra Mattilsynet
– Dyrevelferdsprogrammene for slaktekylling og kalkun krever to årlige veterinærbesøk, mens dyrevelferdsprogrammet for verpehøns krever ett veterinærbesøk pr. innsett. Disse kravene gjelder også nå. Fjørfeprodusenter tilknyttet et dyrevelferdsprogram, har helseovervåkingsavtale med fast veterinær, og veterinærene vil kjøre vanlig praksis så langt det lar seg gjøre, konstaterer Nina Svendsby.
Hun legger til at i denne situasjonen vi nå opplever, er det ekstra nødvendig at produsent og veterinær på forhånd diskuterer hvordan besøk i besetningen bør legges opp. Stikkordet her er å følge rådene fra helsemyndighetene og Mattilsynet.