Det omsettes ca. 100 000 storfe i Norge hvert år. Potensialet for smittespredning med livdyr er med andre ord stort. Slakteriene i KLF og Nortura har derfor utarbeidet et felles sett med retningslinjer for hvordan livdyromsetning skal foregå i slakterienes regi.
Det aller viktigste punktet i retningslinjen er egentlig opplysningsplikten, forteller sjefveterinær Ida Mathisen i KLF.
Mye kunnskap
– Når slakteriet omsetter livdyr, har de plikt til å undersøke hvilke helseopplysninger som finnes om den selgende besetningen og opplyse kjøper om dette. Det er viktig at kjøper er bevisst den risikoen det er å kjøpe inn dyr til besetningen, og at de stiller krav til dyra som kjøpes. Ved å bruke slakteriet som livdyrformidler, sikres man at retningslinjene er fulgt. Slakteriet sitter også på mye kunnskap om de ulike besetningene. De er pliktig å opplyse om helsestatus, ev. risiko ved kjøp og hva som bør gjøres for å minimere slik risiko. Kjøpes dyr via andre kanaler, er det en større fare for at man får med «nissen på lasset»; at dyrene bringer med seg uønsket smitte eller at dyra ikke står til forventningene, forteller Mathisen.
Elektroniske livdyrattester
Noen av de andre viktige punktene ved livdyromsetning er elektroniske livdyrattester
Det jobbes med å få på plass gode, elektroniske livdyrattester som kan gjøres tilgjengelig for kjøper før salget skjer. Frem til dette er på plass alle steder, vil slakteriet uansett opplyse kjøper om alle relevante opplysninger i livdyrattestene og formidle disse videre så snart de er tilgjengelige.
Klauvstatus
Klauvstatus er et nytt begrep som sier noe om risikoen for smittsomme klauvsjukdommer som digital dermatitt og klauvspalteflegmone. En rød status kan bety at besetningen har registrert smittsomme klauvsykdommer. Det kan også bety at klauvskjæringsfrekvensen er lavere enn anbefalt. En grønn status indikerer en tilfredsstillende klauvskjæringsfrekvens (0,9 eller høyere), at det ikke er registrert digital dermatitt siste 24 måneder og at det er registrert maksimalt to tilfeller av klauvspalteflegmone siste seks måneder.
– Hvis mulig, bør dyr undersøkes i klauvboks før salg. Hvis dyr skal selges fra besetninger med rød klauvhelsestatus, må dette vurderes spesielt og veterinær må gjøre en grundig undersøkelse når veterinærattest blir skrevet ut, påpeker Ida Mathisen.
Helsestatus og andre sykdommer
En dokumentasjon på status for BRSV og koronavirus hos selger vil kunne gjøre kjøper tryggere på kjøpet. Det er anbefalt at avlsdyr har en gyldig status for disse virussykdommene.
– Syke dyr skal uansett ikke omsettes. Kjøper må stille krav til dyrene som skal inn i besetningen, og livdyrformidler besitter mye verdifull kunnskap om aktuelle selgerbesetninger. Sammen med den nye retningslinjen, ønsker vi at livdyrformidling skal oppleves tryggere og at flere vil velge å gå gjennom livdyrformidler når de skal selge og kjøpe dyr, avslutter Mathisen.
For mer informasjon om retningslinjen, scan QR-koden under.
