141 kyllinger

– Vi startet med foreldredyr. Det gikk veldig raskt, så nå er alt rugeeggfôret fra Kambo müsli, forteller Hanne Christine Øverli. Hun er fagsjef for fjørfe i Felleskjøpet. På Kambo nord for Moss produseres fôret som har ført til flere kyllinger.

– Vi teller antallet kylling pr. høne. I 2015, som var det siste hele året før vi lanserte Gull Müsli, var gjennomsnittet 136,5 for dem som fikk fôr herfra. I fjor var det oppe i 141,1.

– Det har vært en suksess, både resultatmessig og for oss her på Kambo, sier Øverli.

Mindre stress

Hun forklarer det hele med mindre stress og jevnere flokker.

– Hønene bruker mer tid på å spise. Det gir mindre stress, og du får flere høner som får godt næringsopptak, sier hun.

Når det tar lengre tid å spise, så betyr det nemlig at det blir mat også til de hønene som er nederst på rangstigen. Tidligere har de ikke sluppet til. De sterkeste hønene har spist til det har vært tomt.

– Nå kan de forlate matfatet, gå og drikke eller legge egg og gå tilbake for å spise mer. Vi ser en helt annen ro i flokken, sier Hanne Christine Øverli.

Hun understreker at det kan ligge flere ting bak kyllingøkningen:

– Rugeeggprodusentene er en gjeng med ivrige og foroverlente produsenter. Derfor skal vi ikke tillegge müslien hele økningen, men at den har bidratt, er jeg ganske sikker på.

Verpehøner neste

Nå er det verpehønene som skal få grovere fôr. Det begynte i fjor høst.

– Vi ser det samme prinsippet der: Verpetrivselen er høyere, de bruker lengre tid på å spise og de kan selv bestemme mer hva de trenger. Det er rett og slett en annen lyd i høneflokken.

Øverli tror det blir vanskeligere å se målbare resultater blant verpehønene. Når verpeprosenten allerede er oppe i 97, er det begrenset hvor mye den kan øke.

– Men tilbakemeldingene fra produsentene er at de opplever flokken som roligere. Vi har også sett tilfeller der produksjonen har holdt seg veldig god hvis det er blitt sykdom i flokken. Det er også et godt bidrag: Det er heldigvis lite sykdom i Norge, men nå kan hønene så litt bedre rustet hvis det går galt, sier hun.

Retrofôr

Erfaringene med müsli har vært så gode for trivsel og dyrevelferd at Felleskjøpet arbeider med flere nyheter på området.

– Det er et fremskritt, men også et skritt tilbake til det fôret hønene fikk før vi gikk over til pellets. Høna er jo veldig flink til å plukke det hun har behov for, i motsetning til oss mennesker. Har hun behov for mye kalk, så spiser hun mye kalk. Med müsli kan hun gå og pirke og skrape og lete, sier Hanne Christine Øverli.

Hun peker på en svensk studie som viser at høne som får müsli, veier mindre, har bedre fjørdrakt, mindre hakke- og riftskade og bedre fothelse enn høner som får grynede pellets. Dødeligheten er lavere og færre egg må kasseres.