Gårdsrådet som Midt-Norge Slakteri etablerte, reddet svineprodusent Kjell Morten Dahlgren fra personlig konkurs. I dag takker han gårdsrådet for at han greide å betale gjelda og kunne pensjonere seg med trygg økonomi.
Det var i 2015 at ulykken rammet Kjell Morten Dahlgren. Svineprodusenten fikk påvist et utbrudd av MRSA-bakterien. Da startet marerittet som var nær ved å knekke ham både økonomisk og mentalt.
Hvordan den fryktede bakterien kom inn i de tre fjøsene som Dahlgren disponerte i Verdal, er det ingen som vet. Men konsekvensene var tydelige nok. 170 purker og 1 100 smågriser måtte avlives og fjøsene måtte saneres. Det var en tung jobb. Men først da Dahlgren skulle i gang med forsikringsoppgjøret, ble han klar over hele omfanget av ulykken.
– Det viste seg at forsikringen ikke dekket MRSA-utbrudd. Jeg fikk ingenting tilbake. Jeg var på bar bakke med mye gjeld og ingen inntekt. Det så håpløst ut.
Banken tok alt – to millioner i gjeld
Banken tok det som fantes av verdier, inkludert huset Dahlgren bodde i. Men heller ikke det var ikke nok til å dekke gjelda. Dahlgren hadde i tillegg ubetalt kreditt hos fôrleverandøren. Samlet gjeld etter at alle eiendeler var inndratt, var på to millioner.
– Jeg hadde ingen muligheter til å betale gjelda. Inntekt hadde jeg ikke, og det så ut til å være umulig å få noen til å låne meg penger til å kjøpe en ny besetning for å starte opp produksjonen igjen. Det var også vanskelig å se for seg at jeg skulle kunne få en annen jobb. Jeg nærmet meg jo pensjonsalder om ikke altfor lenge.
Les andre relevante artikler for bønder og produsenter
Slakteriet hadde tillit
Dahlgren hadde levert til Midt-Norge Slakteri. Det var de som hadde hjulpet ham i 2003, da han ville etablere seg som svineprodusent.
– I over ti år hadde jeg jobbet på store gårder i Sverige med ansvar for produksjonen. Midt-Norge Slakteri hadde tro på meg og kompetansen min og skaffet meg kontakter og avtaler slik at jeg kunne leie fjøs og sette i gang.
Da MSRA-utbruddet rammet besetningen til Dahlgren, hadde Midt-Norge Slakteri og fôrleverandøren, Fiskå Mølle, fortsatt tillit ham som svineprodusent. De skjønte at verken virusutbruddet eller forsikringsoppgjøret var noe han personlig kunne klandres for. Derfor begynte slakteriet og fôrleverandøren å se seg om etter en måte å redde Dahlgren på. Løsningen ble at gjelda hans til fôrleverandøren og banken ble fryst, mens slakteriet og gikk inn med kapital slik at han kunne kjøpe en ny besetning med svin. Betingelsen var at det ble opprettet et gårdsråd med representanter fra banken, regnskapsfører, fôrprodusenten og slakteriet foruten Dahlgren selv, og at dette gårdsrådet skulle følge opp driften tett.
– I starten syntes jeg gårdsrådet var en overstyring. Jeg syntes at jeg ble satt under administrasjon og ikke var selvstendig lenger. Men alternativet, å gå personlig konkurs, var jo ikke noe bedre. Først etter en stund skjønte jeg at alle som satt i gårdsrådet, var på samme lag, og at det vi gjorde, var til alles beste, ikke minst mitt.
Les også – Hampshire er et kvalitetsstempel
Korona ga opptur
De neste årene arbeidet Dahlgren hardt for å få betalt de to millionene han skyldte. Gjelda minket, men svært sakte. Lønnsomheten var lav på grunn av overproduksjon og lave priser. Dahlgrens pensjonsalder derimot, nærmet seg med raske skritt. Det gjaldt å innfri gjelda før han skulle pensjonere seg, slik at han kunne selge svinebesetningen og beholde fortjenesten.
Så plutselig skjedde det et nytt sykdomsutbrudd som fikk store konsekvenser for driften. Denne gangen var det ikke en bakterie, men et virus, nærmere bestemt koronaviruset. Og dette utbruddet viste seg å bli svært positivt for Dahlgren.
– Fordi pandemien satte en bråstopp for grensehandelen, gikk prisen på svinekjøtt kraftig opp. Jeg fikk nesten en dobling av inntektene på grisene jeg leverte til slakteriet.
Korona-effekten gjorde at Dahlgren plutselig figurerte på inntektsstoppen i Verdal i 2022, riktignok på 86. plass. Men det var uansett et solid løft for en som sju år tidligere teknisk sett var personlig konkurs. Dermed var Dahlgren kvitt gjelda. Han kunne selge besetningen og pensjonere seg.
Gårdsrådet nyttig også i gode tider
En av gårdene Dahlgren leide fjøs på, var Spelan ved Stiklestad. Odelsgutten der, Andreas Storhaug, kunne tenke seg å overta driften da Dahlgren sluttet.
– Jeg har alltid hatt lyst til å være bonde og styre min egen arbeidshverdag. Jeg er veldig fornøyd med å ha overtatt driften, sier Storhaug.
Storhaug har beholdt Midt-Norge Slakteri og har et enkelt svar på hvorfor.
– Jeg vil ha et slakteri hvor de vet hvem jeg er når jeg ringer. Midt-Norge Slakteri er en god samarbeidspartner. For meg som ny bonde er det mye å sette seg inn i. Store tall, planer for inseminering, vaksinering og fôring og mye forskjellig. Alt sånt er det bra slakteriet hjelper meg med, sier Storhaug.
Gårdsrådet som ble opprettet da det var krise for Dahlgren, har Storhaug videreført i sin drift. Det er ikke fordi Storhaug er nødt til å ha gårdsrådet, slik tilfellet var for Dahlgren, men fordi han ser verdien av det.
– Gårdsrådet er ikke nyttig bare når det er krise. Det er også en støtte for meg som satser på ei framtid som grisebonde. Jeg er glad for at Midt-Norge Slakteri tilbyr denne ordningen, sier Storhaug.
