Hvor er det sunne bondevettet blitt av i samfunnet og hvorfor må vi bønder hele tiden overbevise omverdenen om viktigheten av en norsk landbruksproduksjon som fungerer og som ikke er på defensiven?
Det er ammeku-bonde Sigmund Sviland (39) i Vestfold som stiller disse svært betimelige spørsmålene. Han har de siste par årene fått en klart forverret økonomisk utvikling på gården i Ramnes i Vestfold. Det etter at prisen på storfekjøtt har blitt kraftig redusert, samtidig som innsatsproduktene han er avhengig av på gården har steget tilsvarende kraftig i pris.
Paradokset oppe i det hele er at antall timer han tilbringer i eller utenfor fjøset, har blitt langt flere. Med andre ord: arbeidsinnsatsen han som bonde legger ned i virksomheten er ikke synonym med det han sitter igjen med økonomisk.
Administrerende direktør i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Bjørn-Ole Juul-Hansen forteller at dette dessverre ikke er uvanlig blant bønder. Ifølge tall fra Grytten-utvalget (2022) er situasjonen den at rundt halvparten av de 38 000 bøndene som mottar produksjonstilskudd, får mindre enn ti prosent av den samlede inntekten sin fra jordbruk. Denne andelen bønder som får mindre enn ti prosent av inntekten fra landbruket har økt de siste årene.
–Dette er jo en klar indikasjon på at inntektene i landbruket stadig svekkes, og at bønder i økende grad må kompensere med inntekter utom gårdsdrifta, sier Juul-Hansen.
Knappere marginer
– Klart det er til tider en frustrerende situasjon å være i, men når man har overtatt familiegården er det ikke så mange andre muligheter. Min måte å håndtere utfordringene med stadig knappere marginer, er å jobbe bredere, sier ammekubonden.
Det vil si å skaffe til veie inntekter via andre typer virksomheter enn primærvirksomheten på gården. I tillegg til drøyt 100 ammekyr av rasen Limousine, driver Sviland med korn-, frø- og grasproduksjon. Samt at han bistår andre kollegaer med ulike typer praktisk arbeid når det er påkrevet.
–Totalomsetningen for gården vil i år bli liggende på ca. 4,5 millioner kroner, forteller han.
Les andre relevante artikler for bønder og produsenter
Frustrerende
Bonden på Søndre Jare gård er fortvilet over den økonomiske situasjonen slik den er nå. Det er lite rom for store sprell i investeringssammenheng, medgir han.
– Det er det definitivt ikke. For meg, og sikkert for mange av mine kollegaer, er det akkurat nå ikke tid for store satsinger av noe slag. Nå handler det å roe ned og «sitte stille i båten». Egentlig ganske frustrerende når man har mange kreative tanker om framtidig drift. Men virkeligheten er slik den er og da må jeg forholde meg til den, sier Sviland.
Juul-Hansen i KLF forstår frustrasjonen.
–I KLF arbeider vi kontinuerlig for en økonomisk bærekraftig verdikjede for norsk mat. Det forutsetter at alle ledd fra bonde til forbruker har tilstrekkelig økonomi til drift, innovasjon og videreutvikling, sier han.
–Slik situasjonen er nå er dette svært krevende for veldig mange.
Forebygge overskudd av storfe
I år skal det slaktes 5 000 kalver i Norge for å forebygge store overskudd av storfe. Sviland forstår behovet for å ta grep, men er kritisk til krisetiltak som settes inn på kort varsel.
– Dette er et grep som trolig må til for å unngå at lagrene av storfekjøtt bygges videre opp. For oss som driver med ammekyr er det imidlertid et tveegget sverd, all den stund vi tar bort ungdyr som jo danner grunnlag for vår framtidige virksomhet. For meg er importen av storfekjøtt det mest problematiske. Den er etter min mening ødeleggende for norsk landbrukspolitikk som er tuftet på selvforsyning. Det som skjer i forbindelse med denne kalveslaktingen er vel norsk landbrukspolitikk i et nøtteskall. Krisetiltak som settes inn på kort varsel og som man ikke helt overskuer konsekvensen av på sikt.
– Markedsbalanse er svært viktig for å oppnå god bondeøkonomi, sier Juul-Hansen i KLF. Han peker på at overskudd av kjøtt fører til priskutt og økt omsetningsavgift.
–Den privateide slakte- og foredlingsindustrien er samlet sett ekstremt avhengig av markedsbalanse, forklarer han.
Les også Økt storfeslakting i 2023
Tilfreds med Fatland
Sviland har valgt Fatland Oslo som samarbeidspartner i forbindelse med slakting og livdyrhandel. Det er det noen veldig gode grunner til.
– Vi er veldig fornøyde med Fatland og det av flere årsaker. Ikke minst på grunn av kvaliteten på dyrebilsjåførene. For oss bønder som er opptatt av at dyrene får en så god behandling som mulig på vei til slakting, er dyrebilsjåførene avgjørende. Ja, nærmest en garantist for god dyrevelferd. I tillegg er Fatlands folk i administrasjonen flinke til å kommunisere med meg som bonde og skjønner mine behov og utfordringer. Det er viktig og blir stadig viktigere. Særlig i perioder der utfordringene er mange, sier Sviland.
Bonden leverer mellom 90 og 100 dyr til slakting i Oslo pr. år, og kalving foregår praktisk talt hele året og det gjør ikke jobben hans mindre utfordrende.
Satser på møkk
Biprodukter (gjødsel) fra gården til energigjenvinning (biogassproduksjon) har blitt et satsingsområde for bonden i Vestfold.
– Jeg er så heldig å ha et stort gjenvinningsanlegg nærmest i nabolaget, Greve Biogass, og det utnytter jeg til fulle ved at jeg leverer møkk til dette anlegget. Jeg har en avtale om levering av 2000 kubikk møkk pr. år, og avtalen går ut på at jeg tar tilbake 2500 kubikk såkalt biorest som jeg benytter til gjødsling av jordene her på gården. Ved at møkka er blitt brutt ned i biogassanlegget, tar plantene raskere opp næringsstoffene i det som blir restråstoffet. Så for meg er dette en vinn-vinn situasjon. Jeg oppnår en mer bærekraftig produksjon på flere områder, fastslår den kreative og arbeidsvillige 39-åringen fra Ramnes.Og nettopp bærekraft, tror bonden blir viktig også i tiden fremover.
– Vi må være påpasselig med alt vi driver med og sørge for at virksomheten kan forsvares utfra et bærekraftperspektiv. Kravene til oss bønder og virksomheten vår vil bli stadig strengere og da er det viktig å ha stålkontroll på det aller meste, avslutter Sviland.
