Ti varegrupper

– Oppsummeringen av undersøkelsen er vel at størstedelen av vareomfanget i norsk dagligvarehandel lett kan importeres. Tollvernet på jordbruksvarer betyr dermed ikke all verden totalt sett, selv om en ikke skal undervurdere dette. Dataene i undersøkelsen er delt inn i ti varegrupper (drikkevarer, sjokolade og sukkervarer, meieriprodukter, fersk mat, dypfryst mat, langtids holdbar mat, husholdningsprodukter m.v.), som igjen er delt opp i en rekke kategorisegmenter. Eksempler på kategorisegmenter, f.eks. innenfor fersk mat, er ferske karbonader, bacon, egg, brød, forklarer Nersten. Han representer for øvrig Orkla i KLF-styret.

Avhengig av tre kunder

– Hva ønsket dere å belyse i denne undersøkelsen og hva kan vi trekke ut av den?

– Dagligvarekjedene har det vi velger å kalle utsidealternativer fra internasjonale leverandører i de fleste kategorier. Norske matvareleverandører har på grunn av høye råvarepriser, høyt kostnadsnivå og tollvern ved import til EU, ikke tilsvarende utsidealternativer og er derfor avhengig av tre kunder. Dette gir kjedene stor innkjøpsmakt, fastslår Nersten.

Full importkonkurranse

Undersøkelsen viser at under en tredjedel av omsetningen i dagligvarehandelen, eller 29 prosent, er varer som har høy toll.

– Her utelukker i stor grad tollsatsene import, selv om vi også her har tollfrie/tollreduserte importkvoter, som blir brukt. Nesten en fjerdedel av omsetningen (22 prosent) er varer som har RÅK-toll/lav toll. Disse varene har full importkonkurranse. Rundt halvparten av varene har 0-toll, det vil si at disse kan importeres helt fritt understreker Nersten.

Tre grupper tollbeskyttelse

Etter at dataene i undersøkelsen er delt inn de nevnte ti varegruppene, er omsetningen innenfor hvert kategorisegment klassifisert etter graden av tollbeskyttelsen på varen.

– Vi opererer med tre grupper tollbeskyttelse; høy toll, moderat-/RÅK-toll og 0-toll. For de fleste kategorisegmentene er det enkelt å foreta inndelingen (en må kjenne til tollvernet), mens det for enkelte må utøves noe skjønn, påpeker Nersten.

– Er du overrasket over funnene?

– Nå har vi gjort denne øvelsen noen år og resultatene er svært stabile. Men opprinnelig trodde jeg kanskje at tollvernet skulle bety mer enn det viser seg å gjøre.

277 prosent

Høy-toll gruppen er varer som har en høy tollbeskyttelse som normalt innebærer at det er lite aktuelt å importere («prohibitiv toll»). Typisk finner vi her meierivarer. Vanlig modnet gul ost har f.eks. 277 prosent toll. Kjøttvarer og norske grønnsaker er også med her. I denne kategorien er også inkludert varer som kan være importert på tollfrie kvoter, men ofte blir disse kvotene omsatt gjennom auksjoner der auksjonsprisen i praksis fungerer som en tollavgift.

Full importkonkurranse

– Moderat eller RÅK-toll gruppen er varer som har lav tollbeskyttelse. Ofte vil dette være industrielt bearbeidede jordbruksvarer som brødvarer, sjokolade/sukkervarer, pizza, supper og sauser. Tollsatsene er for disse varene fastsatt gjennom EØS-avtalens protokoll 3 og skal kun kompensere for høyere råvarekostnader, ikke produksjonskostnadene utover dette.. Med andre ord, importvernet for disse varene er fastsatt for å fremme handel. Eller sagt på en annen måte: full importkonkurranse. Dette ser vi også i dagligvarebutikkene, det finnes en rekke importvarer innenfor disse kategoriene som konkurrerer på linje med norskproduserte, fastslår Nils Kristian Nersten.