Dritgodt, sa ungdomskoleelevene på Sunnmøre da de i januar i år deltok i kokkekampkvalifisering, og skulle bestemme hvem som var best på kjøkkenet. Årets råstoff i konkurransen som MatPrat står bak var kjekjøtt, og elever fra hele landet kjemper om å kvalifisere seg til finalen i Oslo senere i år. Konkurransen ble lagt merke til, blant annet hos Ole Ringdal AS på Hellesylt. De har slaktet kje i over 60 år. I 2016 slaktet de i underkant av 1500 kje. - Vi merker at det er mer fokus på kje nå enn det har vært på mange år. Spesielt de siste 2-3 årene. Faktisk kjører handelen regionale kampanjer på kje neste måned. - Vi selger mye kjekjøtt som grytekjøtt i 1 kilos pakker. I butikk koster det gjerne 60-70 kroner kiloen. Kjekjøttet egner seg ikke bare til koking, det kan også grilles og smaker nydelig, sier Ole Ringdal, daglig leder i bedriften. Han legger til at de også selger mye kjelår til restauranter. De siste årene har kjøttbransjen sett en generell trend med økt popularitet innen matnisjer og gårdsmat, samt at lokal foredling er populært. Kje blir av mange ansett for å være en delikatesse og er et typisk nisjeprodukt. Mange geitebønder prøver også ut muligheter for å ta kjeslaktene i retur og omsette kjøttet selv. Av større aktører er Heidrun AS på Tynset og Arktisk Kje utenfor Tromsø. Disse samarbeider med lokale kjøttbedrifter og foredler, markedsfører og selger kjekjøtt først og fremst til restaurant- og storhusholdningsmarkedene. Jens Eide AS på Sørlandet slakter nesten like mye kje som Ringdal. Restaurantmarkedet i sør etterspør kje hele året gjennom. I dagligvare går det mest i grillsesongen, blant annet lår, bog og sadel. Agderslakteriet leverer også kje som helårsprodukt til Meny og Mega-butikkene på Sørlandet, da disse ofte har egen nedskjæring og ferskvaredisk. - Jeg får ikke fullrost kjekjøtt nok, sier daglig leder Jens Eide. Jeg griller ofte kje både for kunder og på hjemmebane. Favoritten er langtidstekt kje på en seng av rotgrønnsaker. Det er helt fantastisk. Jens Eide ser også at flere bønder enn tidligere ønsker å skape merverdi på kje. Rundt ti prosent av slaktet kje hos Eide går tilbake til bønder som selger videre på bondens marked og i egne utsalg. - Kje er i siget, og øker heler tiden. Både kokker, forbruker og handel er positive til råvaren. Bøndene har bra betalt for produksjonen, kjøttet har en utsøkt smak, og kommer på riktig tid på året med tanke på vår slakterikapasitet. Geitemelk benyttes til produkter som har høy pris. Derfor bruker geitebonden tiden sin, fjøsplass og fôr til først og fremst å produsere melk. Historisk har geitemelk vært hovedproduktet fra bonden, mens kjøtt har vært et biprodukt. På Vestlandet slakter Fatland Ølen alle kje som kommer inn til slakteriet. De slakter i overkant av 1000 kje i året, som forbrukerne møter i ferskvaredisker hos COOP og Norgesgruppen, på restauranter og hos bønder med eget utsalg. - Vi ser at kje og villsau kan skape tilleggsverdi på gården. Vi ser bønder som brenner for produktene sine, og som gjennom gårdsutsalg og Bondens marked får til god økonomi på kje, sier Terje Wester, konsernsjef i Fatland. - Det står ikke på oss, sier Wester. Vi sier aldri nei til kje, og så lenge de er store nok for slaktelinjene våre kan vi godt slakte mer. Vi i Fatland, og kjøttbransjen generelt er opptatt av å utnytte flere kje som matressurs og få mest mulig verdi ut av dyra, uavhengig av dyreslag.