Tirsdag 20. juni ble de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023) lansert. Rapporten er ment å oppsummere kunnskapen på kostholdsområdet, og vil danne grunnlaget for revidering av de norske kostrådene.

– NNR rapporten har vært på høring fram til slutten av mai og KLF mener anbefalingene ikke har den rette balansen mellom ernæring, sosial og økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft, sier adm. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Av Svein-Erik Eide

Kunnskapsgrunnlaget for nye kostråd er lansert (20.06.2023 - helsedirektoratet.no)

De foreslåtte anbefalingene om kjøtt og egg er per nå: Inntak av hvitt kjøtt bør ikke økes fra dagens inntak, men heller reduseres - med klima i tankene. Inntak av rødt kjøtt bør ikke overstige 350 g per uke (tilberedt). Anbefalingen for egg er 0-1 egg per dag.

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er tydelig på at bærekraftige dietter er flerdimensjonale som inkluderer; helse/ernæring, miljø/klima, sosial/kulturell og økonomisk bærekraft. De fremhever fem punkter for å nå bærekraft, som å eliminere mat-usikkerhet, gjøre landbruket mer produktivt og bærekraftig, redusere fattigdom på landsbygda, sikre effektiv og inkluderende matvareproduksjon, og beskytte folks livsgrunnlag mot kriser og katastrofer.

FAO og bærekraftsmålene (13.09.2022 – fn.no)

– Bærekraft handler ifølge denne definisjonen ikke om å skille ut et produkt, men om bærekraftige produksjon og produksjonsprosesser. Det handler om lokal verdiskaping, sysselsetting i distriktene, økonomisk sunne bedrifter, og nasjonal livsmiddelproduksjon, sier Juul-Hansen.

– Kjøtt- og eggindustrien bidrar til tusenvis av arbeidsplasser i de nordiske landene. Næringen er bygget på lokal verdiskaping, basert på lokale råvarer. Vår del av industrien er vesentlig for bønder, matproduksjon og forbrukere.

100 grunner til at integrering av bærekraft i kostrådsanbefalingene har vært feilslått (matprat.no)

Juul-Hansen mener kostholdsråd bør baseres på ernæringsanbefalinger og skal ta utgangspunkt i nasjonale ressurser som brukes i matproduksjon. KLF stiller spørsmål ved retningslinjer som fører til at vi må erstatte lokal dyreproduksjon med importerte proteinkilder som risikerer å få et betydelig høyere klima- og miljøavtrykk.

Også MatPrat er skeptiske til de nye rådene. De stilles spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for å redusere dagens mengdeanbefaling.

– Slik MatPrat ser det, er det ikke faglig støtte for NNRs råd om rødt kjøtt og egg slik de står nå. NNR baserer seg hovedsakelig på fire kunnskapsoppsummeringer når det gjelder negative helseeffekter av rødt kjøtt og uttaler at det er forbundet med økt risiko for flere sykdommer, sier Trine Thorkildsen, fagsjef ernæring MatPrat.

Kostråd på gyngende grunn (18.06.2023 – animalia.no)

– Ser man nærmere på NNR sitt kunnskapsgrunnlag, finner man at mange av studiene som inngår i oppsummeringene ikke har funnet sammenheng med økt sykdomsrisiko ved langt høyere inntak enn NNRs råd. Én av de fire oppsummeringene konkluderer med det helt motsatte av NNR; kunnskapsgrunnlaget er svakt. To av fire oppsummeringer skiller heller ikke mellom rent og bearbeidet rødt kjøtt. Dette gjør at funnene fra disse faktisk ikke kan brukes til å undersøke helseeffekt av rent rødt kjøtt. I rapporten som ble sluppet i dag refererer komiteen til ytterligere studie, og uttaler at denne finner svake sammenhenger mellom rødt kjøtt og ulike sykdommer, men komiteen velger likevel å fastholde ved anbefalingen.

Animalia, bransjens fag- og utviklingsmiljø stiller også spørsmål ved kvaliteten på det vitenskapelige arbeidet som er utført.

Bærekraft i nye kostråd – en krevende prosess å følge (19.06.2023 - animalia.no)

– To av artiklene fra Chatham House i UK møtte mye motbør fra landbruket, men også fra uavhengige forskningsinstitutter, universiteter og frivillige organisasjoner. Kritikken gikk særlig ut på at artiklene var veldig ensidig negative mot husdyr. Positive miljøeffekter fra husdyrhold, som økt biomangfold og karbonlagring, ble ikke nevnt. I tillegg mangler artiklene vitenskapelig metode og seleksjonskriterier for litteraturen, skriver Animalia på sine nettsider.

Animalia viser til at flere av de nordiske ekspertene som skulle bidra i artiklene valgte å trekke seg på grunn av lav vitenskapelig kvalitet og manglende mulighet til å påvirke innholdet. De som ble igjen som medforfattere var i stor grad representantene fra Chatham House og medlemmer i NNR-komiteen. Flertallet av forfatterne har ernæringsbakgrunn.

– For lite fokus på norske forhold (10.03.2023 - kjottbransjen.no)