Grei alternativ-verdi

– Sau ut av markedsreguleringen vil også få stor betydning for lammemarkedet som dermed unngår å bli forstyrret av ulike tiltak for å «presse» sau ut i markedet. Dette er sau som kunne hatt en grei alternativ-verdi på eksportmarkedet. Om avtalepartene mener de ikke er beredte til å ta denne beslutningen nå, bør de som minimum få spørsmålet utredet med sikte på beslutning i neste jordbruksoppgjør, skriver KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i innspillet som er sendt Landbruks- og matdepartementet.

Hammeldags løsning

En annen problemstilling som opptar KLF og som det nå er spilt inn synspunkter på, er ordningen med telledato for å avgjøre ulike tilskudd som produksjonen på gården har krav på. KLF mener dette er en gammeldags løsning som bidrar til en suboptimal tilpasning av tilførslene av slakt i forhold til markedets behov.

– For eksempel innebærer prisløypen 1. halvår 2020 en økning på fire kroner fra laveste til høyeste pris. Det vil medføre at det vil stå slaktemodne dyr i fjøs som kunne vært slaktet fordi det er økonomisk hensiktsmessig å vente på prisoppgang før leveransen finner sted. Dette fører til dårlig utnyttelse av kapasitet i industrien, underdekning av norsk vare, økt import og i siste instans dårligere økonomi for bonden, påpeker KLF-direktøren.

Han mener avtalepartene på nytt bør igangsette et arbeid med sikte på at tilskuddsbeløpene kan beregnes fortløpende til den enkelte produsent basert på løpende, registrert informasjon om hvor mange dager det enkelte dyr har stått i besetningen.

Forbedringspotensial

En tredje viktig problemstilling som KLF spiller inn til avtalepartene i jordbruksoppgjøret, er å få løsninger som bidrar til at importvernet og toll-administreringen kan spille bedre med markedet

– For å dekke råvarebehov ut over det norsk landbruk kan levere, må Norge ha et velfungerende importvern. I det ligger det at importvernet – i tillegg til å stanse import når det er hensikten – effektivt og rasjonelt må åpne for import av riktig råvare, av rett kvalitet, og til riktig tollsats når det er underdekning i markedet. Kvotene som ikke omsettes på auksjon, er viktig for eksportørlandene fordi de gir målrettet bidrag for å styrke utviklingen av disse landenes landbruk, samt bidra til fattigdomsbekjempelse. For kjøtt gjelder dette særlig Namibia, Botswana og Eswatini, fastlås det i innspillet til jordbruksoppgjøret.

Samspillet mellom norsk produksjon og import påvirker muligheten til å hente inntekter til norske bønder fra markedet. Markedsbalanse når det gjelder stykningsdeler/sorteringer er viktig for at norske bønder skal kunne ta ut markedsinntekter som forventet av Stortinget.

– KLF mener det er et betydelig forbedringspotensial i samspillet mellom import og nasjonal produksjon som kan bidra til å bedre markedsbalansen. Dette kan, og må gjøres slik at eksportør-landene likevel sikres eksport av samme volum kjøtt til Norge.

I dagens avtaler har norske myndigheter bare definert importvolum på bestemte tollposisjoner pr. år. KLF ser flere alternative måter å gjøre forutsetningene for import noe mer finmasket i den hensikt å oppnå bedre samspill med det norske markedet, og bidrar gjerne i dette arbeidet.