Kun to norske kjøttselskap er med på ‘Plastløftet’
Oslo For mange bedrifter i kjøttbransjen benytter plast-emballasje som ikke lar seg gjenvinne. Nå oppfordrer Grønt Punkt Norge bransjen til å rette på dette.
– Alle virksomheter som produserer eller importerer varer med mer enn 1000 kg emballasje hvert år, må være medlem i et godkjent returselskap, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge.
Plastløftet er begrepet som nå er tatt i bruk for å oppnå økt bevissthet og mer handling i forbindelse med plastgjenvinning. Plastløftet skal hjelpe norske bedrifter til å nå EU sine nye mål for 2025/2030. EU-målene for materialgjenvinning av plastemballasje er 50 prosent av all plast innen 2025 og 55 prosent innen 2030. I kjøttbransjen er det kun Norfersk (Nortura/NorgesGruppen) og Scandza (Leiv Vidar og Finsbråten) som så langt har tatt Plastløftet.
Mer resirkulert plast
– Alle virksomheter som produserer eller importerer varer med mer enn 1000 kg emballasje hvert år, må være medlem i et godkjent returselskap. Målet er å øke bruken av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast og designe emballasje med tanke på gjenvinning, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge.
Mye sort plast
– Hva er utfordringen for bedrifter i kjøttbransjen som jo i stor grad er avhengig av plastemballasje?
– Mange aktører i kjøttbransjen bruker fortsatt sort plast (carbon black). Dette er ikke av barrieregrunner, kun «tradisjon». Mye av denne plastemballasjen lar seg ikke gjenvinne.
Monomaterialer derimot, øker gjenvinnbarhet. I kjøttbransjen er det dessuten fortsatt mye papiretiketter og vi anbefaler plastetiketter i samme material som folien, påpeker Ljøstad.
«Skitten» plastemballasje
Hun peker på at mange forbrukere kvier seg for å kildesortere kjøttemballasje fordi de tror den er for «skitten».
– Tydelig merking er derfor viktig. Gjerne detaljert hvor man også skriver at absorbent skal kastes i restavfallet og emballasjen skal tas helt fra hverandre idet forseglingsfilm har annen plastkvalitet enn skålen.
Mindre svin
PP og PE skåler er godt gjenvinnbare, PET skåler har i dag dårlig gjenvinnbarhet. Men de inneholder gjerne en høy andel resirkulert plast (rPET), noe som er positivt.
– Hva er status for plastretur for kjøtt- og matbransjen?
– Når kjøtt emballeres er det særs viktig å påse at svinn er minimert, da matsvinn her har et langt høyere negativt miljøfotavtrykk enn emballasje. Vi kjenner imidlertid til flere meget positive eksempler på at norske produsenter har redusert plastbruken, uten at dette har medført høyere svinn, understreker kommunikasjonssjefen.
Fornybar plastråvare
Grønt Punkt Norge anbefaler bruk av plast fra resirkulert råvare og plastråvare fra fornybar kilde.
– Store produsenter har valgt plast fra fornybar råvare fremfor ikke-fornybar (oljebasert). Det er i dag vanskelig å få tak i resirkulert PE og PP som er godkjent for matforpakning, og da er plast fra fornybar råvare et godt alternativ. Vi kjenner imidlertid til at denne kan være betydelig dyrere og vanskelig tilgjengelig. Vi har forøvrig ikke tall på andel kildesortert plast-emballasje særskilt for bransjer.
– Hva er riktig fremgangsmåte med tanke på retur av plast?
– Skyll plastemballasjen slik at den er tom for produktrester, men det fettbelegget som sitter i en salamipakke for eksempel, er ikke noe problem. All plastemballasje skal i returordningen, med unntak av EPS («isopor»).
– Hvordan ligger kjøttbransjen an, sammenlignet med andre bransjer?
Kjøttbransjen kan, som jeg har vært inne på, gjøre store forbedringer med hensyn til etiketter. Velg vanlig, plante-basert vaskbart lim som løses opp ved temperatur over 60 grader og ikke etterlater rester på emballasjen.
Vi anbefaler at bedrifter ser på de målene vi har listet i Plastløftet og setter seg mål for å øke bruk av gjenvunnet plast, designe sin emballasje slik at den egner seg for gjenvinning og kutte bruk av unødig plast, avslutter Ljøstad.
– Svært viktig for Scandza
Oslo For oss i Scandza er bærekraftig produksjon svært viktig og vår målsetting er å redusere totalmengden av plastemballasje kraftig. Det målet har vi satt uavhengig av Plastløftet.
Kommunikasjonssjef Sofie Rygh i Scandza mener det er nødvendig at det stilles krav til kvantifisering av plastreduksjonen i næringsmiddelbedrifter.
– Leiv Vidar har vært gode på miljøtiltak i mange år og lenge før vi kjøpte bedriften. Det som har blitt gjort på Hønefoss, har inspirert alle i vårt system. Vårt mantra er at det vi kan påvirke når det gjelder miljøforbedringer, skal vi påvirke. Her er bruken av plast viktig. Derfor tenker vi i stadig større grad produktdesign for gjenvinning. Det nytter ikke lenger å kun ha fokus på smak og konsistens i forbindelse med produktutvikling og innovasjon, fastslår Rygh. Hennes selskap signerte Plastløftet på forsommeren i år.
