Thomas Børtveit i Masfjorden kommune i Vestland skulle i år feire at han hadde drevet gården i ti år. Men feiringen fikk mildt sagt en vond bismak etter at det ble oppdaget tuberkulose i besetningen. Resultat: nedslakting av samtlige 72 dyr.
Av Per A. Sleipnes
Hos Børtveit ble dyrene smittet i november 2022 – kun ti dager etter innflytting i nytt fjøs med ny melkerobot.
Ingen klare retningslinjer
Men han er dessverre ikke alene i denne meget krevende situasjonen. Også dyrene til bonde Bjørn Kjetil Askvik fra Suldal i Rogaland ble rammet av samme bakterieinfeksjon. Begge føler seg nå motarbeidet av statlige etater og har hatt noen svært krevende måneder. Og det er fraværet av klare retningslinjer for økonomisk erstatning som er problemet. De to bøndene kjemper nå en tøff kamp for å få staten til å dekke kostnadene knyttet til sanering.
– Vi har blitt kasteballer mellom Mattilsynet som pålegger sanering og Statsforvalteren som ikke vil betale, fastslår de to.
Leverer til Fatland
Både Børtveit og Askvik leverer slaktedyr til Fatland og begge har samme erfaring etter at den skjebnesvangre beskjeden kom. De fikk pålegg fra Mattilsynet om å avlive absolutt alt av dyr på gården. Og da snakker vi ikke bare om produksjonsdyrene. Også kjæledyrene måtte bøte med livet.
– De eneste jeg kan gi skryt etter at den dramatiske beskjeden kom, er vår samarbeidspartner Fatland. Slakteriet har stilt opp i tykt og tynt og det samme har nøkkelfolk på veterinærsiden i KLF. Det er Mattilsynet og Statsforvalteren som skaper vansker for oss, sier Askvik.
Utvikler seg sakte
Storfetuberkulose er en bakterieinfeksjon. Sykdommen utvikler seg sakte, men sykdomsutviklingen kan variere fra dyr til dyr. Det kan gå fra noen uker til flere år før dyret viser symptomer på sykdom. Symptomene henger sammen med hvilket organ som er rammet og hvor alvorlig infeksjonen er. Dyr med svekket immunforsvar vil normalt ha et raskere forløp.
Bortsett fra tilfellene som ble oppdaget i november i fjor og to tilfeller på 1980-tallet, har Norge vært fri for storfetuberkulose siden 1965. Mattilsynet vet ikke hvordan smitten kom inn i de aktuelle besetningene, men mye kan tyde på at det har skjedd via fôr.
Nytt fjøs
I tilfellet Thomas Børtveit hadde han nettopp flyttet inn i nytt og moderne robotfjøs og hadde kjøpt dyr fra Askvik i oppstartsfasen.
Det var i midten av mars i fjor at hele besetningen på 72 dyr ble avlivet på gården til Thomas Børtveit. Så i stedet for å gå i gang med å produsere melk og kjøtt i nytt fjøs, må han nå bruke alle sine krefter på sanering og krangling om hvem som skal betale for hva.
– Erstatning for dyrene har jeg fått og der er alt på plass. Men så lenge vi ikke vet hvem som skal betale for håndteringen av den infiserte gjødsla, står vi der. Vi befinner oss i et vakuum akkurat nå, der det aller meste er satt på vent, forklarer Bjørtveit.
Gjødsla er problemet
Det er altså gjødsla som skaper vansker for de to storfebøndene. I saneringsplanen for Askvik sitt fjøs skriver Mattilsynet at man med stor sannsynlighet kan anta at gjødsla i gjødselkjelleren har et høyt innhold av tuberkulosesmitte. Veterinærinstituttet har uttalt at smitten kan overleve i gjødselkjelleren i minst seks måneder.
I saneringsplan, som Mattilsynet har godkjent, heter det videre at han må bygge ny gjødselkum på 1500 kubikk for å få all møkka ut av fjøset. Bare slik kan gjødsla lagres trygt fram til våronna 2024, hvor den kan spres på jordene som vanlig.
Ettersom det er Statsforvalteren som skal betale for tiltakene i saneringsplanen, søkte Askvik om 1,16 millioner kroner for å bygge den nye gjødselkummen som Mattilsynet krever.
Han ble naturlig nok svært skuffet da han fikk vedtaket fra Statsforvalteren i Rogaland. Det slo fast at Staten kun vil betale 21 750 kroner og at Askvik selv må betale de resterende 1,14 millionene.
Påklaget vedtaket
– Uten inntekter fra fjøset, uten husdyrtilskudd og med faste kostnader som løper, har ikke jeg mulighet til å betale én million kroner for en gjødselkum som Mattilsynet krever at jeg må oppføre, sier Askvik som har påklaget vedtaket til Landbruksdirektoratet.
Også hos Børtveit har gjødselen skapt problemer. I hans saneringsplan står det at det må settes opp en gjødselkum på 800 kvadratmeter, fordi gjødsla ikke kan brukes på jordet før 2024. Han mener selv at han har hatt merkostnader på ca. 90 000 kroner til kunstgjødsel ettersom han ikke kan bruke husdyrgjødsla som nå er båndlagt. I svaret fra Statsforvalteren i Vestland går det fram at de bare vil betale 17 800 kroner av denne merkostnaden.
Midlertidig stålkum
– Det er kun det direkte økonomiske tapet med å gjennomføre tiltakene pålagt av Mattilsynet som kan erstattes. Indirekte kostnader eller avledede økonomiske virkninger av saneringstiltakene inngår ikke i erstatningsordningen, skriver statsforvalteren.
Børtveit har klaget på vedtaket, så også denne saken ligger nå på Landbruksdirektoratets bord.
– Jeg foreslo at statsforvalteren kunne betale 500 000 kroner av den gjødselkummen i betong jeg uansett har tenkt å bygge etter hvert, men det vil de ikke. De vil heller bygge en midlertidig stålkum, som de kan ta ned og selge etterpå. Man kan lure på hvem som ønsker å kjøpe en brukt gjødselkum med tuberkulosesmitte og om dette blir noe billigere for statsforvalteren enn mitt forslag, men det virker som det viktigste er at jeg ikke skal tjene noe på å ha fått denne sykdommen, sier Vestlands- bonden som selv må legge ut for oppsetting av den midlertidige stålkummen og antar totalsummen vil nærme seg én million kroner.
Hverken Askvik eler Børtveit har hatt inntekter fra gården siden mars.
– Når fjøset mitt er ferdig sanert, vil det uansett ta mange år å bygge opp en god besetning. Nå håper jeg at den midlertidige gjødselkummen vil være ferdig i løpet av november og at jeg kan være i produksjon igjen før årsskiftet, sier Thomas Børtveit.