Nye fôrsorter reduserer metanutslipp
Zürich Flere fôrprodusenter lanserer nå produkter som skal redusere metanutslippene fra dyrene. Tester viser helt opp i 58 prosent lavere utslipp.
Sitrus i Sveits, tare i Danmark og koriander i Norge – over hele Europa eksperimenterer forskerne og industrien med bedre fôr som sørger for mindre metanraping.
I Sveits, Storbritannia, Danmark og Norge arbeider forskere og fôrprodusenter på spreng. Landbruket skal arbeide seg bort fra klimasynder-merkelappen. Da må noe skje i fordøyelsessystemet til dyrene. De må rett og slett rape mindre metan.
– Vi avkriminaliserer kyrne, erklærer Københavns Universitet og den sveitsiske livsvitenskap-gruppen Zaluvida.
Metanpatent
Zaluvida har tatt patent på et fôrtilskudd, Mootral, som skal redusere metanutslippene fra drøvtyggere med 30 prosent helt umiddelbart. Nå har forsøkene hos det danske universitetet vist hele 58 prosent mindre metanraping hos storfe som har spist Mootral. Tilskuddet baserer seg på hvitløk og sitrus-ekstrakt.
– Det er et inspirerende og spennende resultat, sier forskerne Mette Olaf Nielsen og Hanne H. Hansen. De brukte tilskuddet sammen med to forskjellige varianter av helt vanlig dansk fôr, basert på maissilo, soya og sukkerbeter.
– Testene viser helt klart at det økte den tidlige fermenteringen uten å påvirke fôrnedbrytningen, slik at det reduserte metanet.
– Bedre betalt
Det er godt nytt for kjøtt- og melkeprodusentene, mener forsknings- og utviklingsdirektør Hilde Vrancken i Zaluvida.
– Markedsforskningen vår viser at dette er noe forbrukerne er opptatt av. Nå har bøndene en mulighet til å få til en positiv effekt på klimaet og dyrenes helse og produktivitet.
– Bøndene gjør allerede mer for å redusere drivhusgassene enn det de får anerkjennelse for, understreker konsernsjef Christoph Stäuble.
Nytt Formel får ikke bare ned metanproduksjonen – det får dyrene til å utnytte fibrene bedre slik at fôrutbyttet øker, også, reklamerer Felleskjøpets Knut Røflo.
– Nå kan de gjøre enda mer og samtidig få bedre betalt fordi de kan levere mer klimavennlig kjøtt og melk. Forskjellen mellom oss og konkurrentene er at vi ser den kommersielle delen av virksomheten som en viktig del av det å nå de globale klimamålene, mene Stäuble.
Tang og tare
Københavns Universitet tester også ut tang og tare som fôr.
– Det kan eliminere konkurransen mellom menneske og kveg om dyrket jord, og det kan hemme metanproduksjonen markant. Men fremdeles mangler vi kunnskap, sier Mette Olaf Nielsen og Hanne H. Hansen.
Foreløpig gir fôringsforsøkene deres med tang og tare uønskede bivirkninger.
Norsk olje
I Norge er det essensielle oljer – ekstrakter fra for eksempel vill gulrot, koriander og muskat – som brukes i fôret for å få ned metan-utslippene.
– De påvirker vom-mikrobene i to dimensjoner: De hemmer metanproduksjonen, og de bidrar til å utnytte fiber slik at fôrutbyttet øker, forklarer Knut Røflo, som leder Felleskjøpet Fôrutvikling. Det betyr altså at du får flere kilo kjøtt ut av samme mengden fôr.
– Samlet sett får du redusert metanproduksjonen pr. kilo melk eller kjøtt med i størrelsesorden 15–20 prosent. Noen forsøk viser mer, men dette tallet er det vi opererer med.
Bøndene får ikke den anerkjennelsen de fortjener for arbeidet sitt med å redusere drivhusgassutslippene, mener Zaluvida-sjef Christoph Stäuble.
Flere tiltak
Er forbrukerne villige til å betale mer for hamburgere fra klimavennlig storfe? I Tyskland har Mootral vært på turné for å markedsføre slike burgere.
Røflo understreker, som Stäuble, at bøndene tar klimaet og klimautfordringene på alvor.
– Vi kommer ikke til å se én stor, enkel løsning på klimautfordringene i landbruket, men det kommer mange tiltak som vil dra oss i en mer klimasmart retning. Dette er ett av dem. Felleskjøpet kommer med flere, og andre kommer også med ulike løsninger som drar i riktig retning, spår han.
– Landbruket, og drøvtyggeren i særdeleshet, er ikke problemet, men en del av løsningen. Vi kan ikke produsere mat til kanskje ti milliarder mennesker uten å bruke drøvtyggerne til å utnytte de to tredjedelene av arealet vi har som ikke kan brukes til annen matproduksjon, sier Knut Røflo.
