Økt bruk av livsløpsanalyser i norsk kjøttindustri
OSLO Livsløpsanalyser er en metode for å forstå bærekraftig samfunnsutvikling og blir stadig mer brukt av bedrifter og offentlige aktører. Også i norsk kjøttindustri er livsløpsanalyser en integrert del i utviklingen av nye, innovative løsninger.
Prosjektleder, Animalia
Formålet med en livsløpsanalyse å vurdere alle prosesser for et produkt eller produktsystem, fra utvinning av råstoff til avhending som avfall. Metoden kartlegger miljø– og ressurspåvirkning fra «vugge til grav», ikke bare for selve produktet, men også for alle materialer og energikilder som brukes gjennom produktets livsløp fra produksjon til transport og vedlikehold.
Automatisert slaktesystem
I forbindelse med et tidligere forskningsprosjekt der målet var å utvikle en semiauto-matisk arbeidsstasjon, Meat Factory Cell, har Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) gjennomført en livsløpsanalyse. I tillegg til de miljømessige vurderingene, ble også de økonomiske og samfunnsmessige aspektene ved å innføre et automatisert slaktesystem analysert. NORSUS sitt arbeid er beskrevet i artikkelen «Life cycle sustainability assessment of a novel slaughter concept» publisert i Journal of Cleaner Production. Konklusjonen viser at det automatiserte slaktekonseptet er et levedyktig alternativ til den konvensjonelle slakteprosessen. Dette arbeidet videreføres nå til det pågående forskningsprosjektet RoBUTCHER.
Sosiale muligheter
– For NORSUS vil hovedmålet være å evaluere samfunnsmessige konsekvenser ved å innføre et automatisk slaktesystem. Aspekter som arbeidsforhold, sysselsetting, HMS, like muligheter og arbeidstid skal evalueres for å kartlegge de sosiale mulighetene og hindringene for RoBUTCHER-distribusjon, forklarer Clara Valente, forsker ved NORSUS.
Forsker Clara Valente ved NORSUS har jobbet med livsløpanalysen for Meat Factory Cell. Nå videreføres arbeidet til forskningsprosjektet RoBUTCHER.
Foto: NORSUS
Analysene fra arbeidet med Meat Factory Cell viste ingen store endringer i miljømessige aspekter, og årsaken ligger i at den største miljøpåvirkningen skjer utenfor slakteriene, i den delen av verdikjeden som omfatter fôrproduksjon, gjødselhåndtering og dyrehold.
Lokale slakterier kan bevares
Fra det økonomiske perspektivet tenkes det at automatiserte arbeidsstasjoner passer best for små og mellomstore slakterier. For Norge kan dette bidra til å opprettholde slakterier som er så nært bonden som mulig og flere lokale arbeidsplasser kan bevares. Investeringskostnadene vil være høye, men det antas at de reduseres i forbindelse med at konseptet blir mer utbredt.
Færre, men tryggere arbeidsplasser
Den samfunnsmessige livsløpsanalysen indikerer at HMS, lønnsvilkår og alders- og kjønnsdiskriminering vil påvirkes mest. Et mer effektivt, robotisert slaktesystem kan føre til krav om andre kvalifikasjoner og kanskje mer mangfoldige arbeidsferdigheter. Selv om antallet arbeidsplasser kan bli færre, er det større sjanse for stabilt arbeid. Arbeid ved dagens slaktelinje innebærer tunge og gjentagende bevegelser, støy og fare for ulykker. Operatøren ved en automatisert arbeidsstasjon vil oppleve mindre fysisk krevende arbeid, og dette kan føre til at andelen kvinner øker og at operatørene kan stå lenger i jobben.
