KLF-innspill av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør, KLF

Egg, eller manko på egg, har vært en stor sak i flere måneder nå. Ikke bare som irritasjonsmoment fordi helgefrokosten med bacon må fortæres uten stekt egg, men som tema i de fleste aviser, i TV-debattprogrammer, Dagsrevyen, i Stortingets spørretime og Oslo tingrett for å nevne noen.

Forklaringene på hvorfor vi havnet her, hvordan kunne dette vært unngått og hvilket ansvar de ulike aktørene har, har vært mange. Den korte oppsummering av dette er vel at: «vi har gjort alt rett» og «noen andre har skylda».

KLF har ikke fasiten! Men slik eggsituasjonen er blitt, med mange opprørte forbrukere – og at det kommer til å være for lite egg i mai også – vil KLF gi sitt bidrag for at leserne har litt mer informasjon når dere selv vurderer hva som er årsaken.

Bakteppe 1 - markedsregulators posisjon
Ingen markedsregulator-posisjon er så sterk som på egg! Forsyningsplikten er begrenset til cirka en tre del av de private eggpakkerieiernes mottak fra egne leverandører. Den doble mottaksplikten er kun tilgjengelig når markedsregulator – ut fra sin situasjon – sier det er overproduksjon. Konsekvensen er at de private eggpakkeriene verken kan kapre store kundekontrakter eller risikere å etablere egne produsenter for å dekke eget behov 100 prosent. Markedsregulators kontroll er faktisk så sterk at verken NorgesGruppen, Coop eller Remakan bytte hovedleverandør av egg uten aksept fra regulator. Men Nortura har på sin side mulighet til å forsøke å bytte/ta nye kunder når de måtte ønske.

Bakteppe 2 - egg til industriformål
I rammeforskriften, som blant annet beskriver hvordan det skal jobbes for å dekke markedet, står det om egg: «Ved underskudd av konsumegg, skal ikke konsumegg gjennom forsyningsplikten nyttes for å dekke opp underdekning av industriegg som produksjonsgrunnlag ved eggproduktfabrikk.»

Ettersom konsumet av egg varierer gjennom året, med topp til jul, påske og noen dager i mai, har den alminnelige oppfatningen vært at eggmottaket til industrien skal fungere litt som en «ekspansjonstank»for å motvirke dette. Egg til industriformål har aksept for vesentlig lengre holdbarhet. Men over mange måneder nå, helt fram til uke 11, har markedsregulator i sine ukentlige prognoser informert om at deres eggproduktfabrikk dekkes fullt ut med norske egg.

I tingretten
Den Stolte Hane krevde mer egg på forsyningsplikten og mente at Nortura urettmessig sendte egg til industrien som skulle vært fordelt på forsyningsplikt til eggpakkeriene. Tingretten konkluderte med at de eggene det var snakk om, var Norturas. Og de kan selv bestemme anvendelsen. Så tingretten mente at sett fra deres ståsted, kan Markedsregulator fortsette å forsyne industrien med konsumegg selv om det er, og blir, manko i forbrukermarkedet.

Hvor troverdiger er de typiske forklaringene på dagens situasjon?

• Utslakting hos 13 produsenter. Ja, med det KLF så da, mente vi at dette var den beste og billigste løsningen for bøndene. Men også vi kan være etterpåkloke…
• Konsumet i dagligvare økt: Ja, hver prosent-økning utgjør ca 650 tonn, eller to tonn i uka.
• Industrien har kjøpt norske egg i stedet for import. Importen av egg i 2023 var ca 100 tonn lavere enn i 2021 og 2019, men 250 tonn høyere enn i 2022 og 2020. Til sammenligning er dagsproduksjonen av egg i Norge på ca 200 tonn.

Sykdom i Sverige – Ja, men ingen konsumeggeksport fra Norge. Om svensker handler i Norge inngår det som en del av registrert økt butikksalg.

Mer direktesalg fra gårdene: Ja, det er trøbbel for pakkeriene, men det leder også til lavere etterspørsel i butikkene. Eggene er uansett med å dekke forbrukeretterspørselen.