Prekær råvaremangel skaper fortvilelse i mange KLF-bedrifter
OSLO: Mange bedrifter i privat kjøttbransje fortviler over råvaresituasjonen. Det er tomt på lager for praktisk talt alt av råvarer myntet på foredlingsindustrien, bortsett fra lam og egg. Situasjonen kan bidra til at små aktører mister posisjoner i markedet og at de store integrerte skjære- og foredlingsbedriftene sikrer seg selv.
Mange kjøttbedrifter tilsluttet KLF er avhengig av norsk gris i sin produksjon.
Bladet Kjøttbransjen har fått bekreftet at enkelte KLF-bedrifter har måttet stanse produksjon av enkelte produkter som følge av råvaremangel. En henvendelse vi har gjort til et tyvetalls bedrifter, fastslår at mange er fortvilet over den prekære situasjonen. Årsaken til råvaremangelen er sammensatt, men stengte grenser som bidrar til økt innenlandsk konsum, er en viktig årsak. En annen faktor som spiller inn er at økt melkekonsum her i landet. Det bidrar til at bønder lar være å levere kyr til slakt. Dermed blir det større underdekning på storfekjøtt.
Måtte kutte produksjon
Svindland As i Flekkefjord er en av flere bedrifter som er kraftig berørt av den råvaremangel vi nå opplever.
– Vi har måttet kutte produksjonen i en uke grunnet mangel på svinesortering 11 prosent. Vår bedrift har blitt lovet levering av dette fra Nortura, uten at den har kommet. Dette fører til store leveringsproblemer for oss.
– Fåresortering 25 prosent er vi også helt tom for. Det er med andre ord rett og slett krise her i Flekkefjord akkurat nå. Foreløpig har vi hatt nok fett og svin 23 prosent, men det kan fort bli stor mangel også her ut fra de signaler jeg har fått, forteller en oppgitt daglig leder, Rune Svindland (bildet).
Vil ha ekstra «prisvindu»
Det alvorligste for hans bedrift er imidlertid at det ikke er nytt «prisvindu» før 1. februar neste år. Siste prisvindu var 1. juli. I likhet med andre kollegaer i kjøttbransjen, er han nå inne i den perioden på året der det skal produseres frem mot julesalget. – Dersom vi ikke får det råstoffet vi har behov for, vil dette året forbli rødt og ille for oss.
– Det må i alle fall importeres mer råstoff om det ligger en mulighet her. Det bør dessuten arbeides mot at vi får et ekstra prisvindu i oktober. Det vi får produsert må vi i alle fall tjene penger på, understreker Rune Svindland.Avhengig av norsk råvare
Aron Mat i Tromsø er en annen bedrift som er berørt av råvaremangelen. Ettersom bedriften har spesialitetsmerket 20 av til sammen 28 varelinjer, er avhengigheten av norsk råvare meget sterk.
– Vi merker helt klart at det er mangel på råstoff, og for oss er situasjonen spesielt prekær for sideflesk.
Forbruket i Norge av sideflesk har sikkert økt på grunn av stengte grenser og fravær av svenskehandel. Nå håper jeg at det kan importeres sideflesk raskt, slik at det blir igjen noe norsk råstoff til oss. Konsekvensen for oss når vi ikke kan levere nok Tromsøsylte og tørrsaltet bacon gir lavere omsetning og ditto resultat, sier daglig leder Espen Aronsen (bildet).
Lav dekningsprosent
Også Toma Mat i Haugesund er svært avhengig av norsk råvare i sin produksjon. Det fordi Toma-kundene deklarerer med «Norsk kjøttråvare» på sine produkter.
Det vi opplever mest problematisk nå er at vi ikke får levert det vi har bestilt av svinekjøtt. Dekningsprosenten til Nortura av skåret vare har tidvis vært nede i 75, og da sier det seg selv at det blir vanskeligere å planlegge produksjonen vår, sier daglig leder Rolf Magne Strømme (bildet).
Omprioriterer leveranser
Men det er ikke bare de små og mellomstore aktørene i privat kjøttbransje som merker presset akkurat nå, Også Orkla sliter, selv om de er giganter i norsk målestokk.
– Vi merker råvaremangelen spesielt når det gjelder sauekjøtt og storfekjøtt. Dette påvirker både produksjon og salg. Vi har ikke fått levert i henhold til våre forpliktelser overfor kjedene i dagligvaremarkedet, i tillegg til at vi har måttet omprioritere leveranser.
– Hva bør skje og hvilke konsekvenser får det at mangelen på kjøttråvarer er økende?
Etter vår vurdering må man være raskere på for å åpne opp for import. Et tilleggsproblem nå, er nedskjæringskapasiteten. Det bør derfor vurderes å åpne for import av stykningsdeler/nedskåret vare, sier Nils Kristian Nersten (bildet) i Orkla. Han sitter for øvrig også KLF-styret.
Kritisk for sideflesk
Kurt Mydland i Tromsø merker utfordringer både på svin- og storfesortering, men bedriften hans har så langt klart å holde et bufferlager på fryst.
– Svin sideflesk og svinenakke er fra hånd til munn og tvinger oss til å samle lager når det er mulig.
Vi vil nok få noe redusert omsetning på dette. Norsk biff og filet er også utfordrende med ukentlig manko og derfor redusert omsetning også her. Driften går likevel som normalt, men vi vil få redusert omsetning, først og fremst på grunn av covid-19, konstaterer Kurt Mydland (bildet).
Han er klar på at importen må økes snarest for nevnte kjøttslag, ellers vil vi sannsynligvis få sterk prisvekst og underskuddssituasjon med de følger at små aktører mister posisjon i markedet og de store sikrer seg selv.
– Markedsregulator må på banen
Også bedriftene Brødr. Ringstad i Rakkestad og Finn Hunstad i samme fylke, opplever situasjonen som vanskelig og kritisk.
– Vi har gode samarbeidspartnere og egne produsenter som er en fordel for oss nå. Markedsregulator må på banen og justere opp volumet så raskt som praktisk mulig. I motsatt fall, må det åpnes for import inntil de norske produsentene produserer nok. Spesielt når det gjelder ribbe må det skje noe raskt, sier daglig leder Kjell Ringstad (bildet).
Daglig leder Finn Hunstad merker at manglende tilgang på svinesorteringer er «stressende» nå, det gjelder særlig svin 23 og piknikskinkeråstoff.
– Min oppfordring til KLF er å presse hardt på nå og passe på oss i privat bransje. Hvis vi skulle gå helt tomme for det vi trenger i den daglige produksjonen, vil det bli skjebnesvangert for oss. Dette må bare løses på et vis, fastslår Finn Hunstad (bildet).
Juridisk bindende avtaler viktig nå
OSLO Mange bedrifter har valgt å «shoppe» råvarer og på den måten bruke flere aktører (skjærebedrifter). I den situasjon mange bedrifter befinner seg i nå, kan det vise seg fornuftig å være satt opp med langsiktige avtaler om råvareleveranser.
Den situasjonen vi er oppe i nå, aktualiserer viktigheten av forpliktende kontrakter mellom parter som handler med hverandre, understreker KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.
– Vi vet at det foregår mye handel i vår bransje uten skriftlige kontrakter. Det er uheldig når kampen om råstoff hardner til. Vårt råd til bransjens aktører er, nå som tidligere, å få på plass juridisk holdbare bransjeavtaler på dette området. Det er ryddig og ikke minst oversiktlig for alle parter, fastslår Juul-Hansen.
Egen skjæring gir fordeler
OSLO: Bedrifter med egne skjæreavdelinger stiller sterkere i tider med råvaremangel. Årsaken er at disse bedriftene da skal sikres en lik andel med andre skjærbedrifter av norsk slakt på forsyningsplikten og kan kjøpe importert helslakt og skjære ned til egen produksjon.
I tillegg har Nortura forsyningsplikt når det gjelder levering av helslakt. Nortura forsyner for øvrig de frittstående bedriftene med rundt 60 000 tonn helt slakt på årsbasis. Kjøttsamvirket har tilnærmet to tredjedeler av den totale mengde slakt (nær 400 000 tonn) som forbrukes her i landet. Har en bedrift egen skjæring, er bedriften noe mindre avhengig av leveranser fra markedsregulator. Helslakt er nemlig mulig å importere i motsetning til stykningsdeler og sorteringer.
Nortura er både den aktøren som slakter mest, med ca. 68,5 prosent av slakt med fire bein (2019). De er nok også største aktør på foredling av slakt til skåret vare, og skjærer et sted mellom 40 og 50 prosent av totalen, når uttak fra reguleringslager og helslakt import medregnes. KLFs medlemmer er avhengig av kjøp av slakt og skåret vare, siden de samlet er størst på foredlete kjøttprodukter og spesielt spekemat. Antallet skjærebedrifter er redusert og spesielt på gris som det har vært overskudd av har det vært kjøpers marked i mange år.
