I 1995 vedtok International Co-operative Alliance (ICA) de 7 oppdaterte samvirkeprinsippene. Prinsipp nr. 3 lyder som følger:

Medlemmets økonomiske deltakelse

Medlemmene bidrar likeverdig til, og kontrollerer demokratisk, samvirkeforetakets kapital. Vanligvis er i hvert fall en del av kapitalen samvirkeforetakets fellesformue. Hvis det utbetales rente på andelsinnskuddet, er denne begrenset. Medlemmene kan avsette overskudd til ett eller flere av følgende formål: Utvikling av samvirket, eventuelt ved å avsette reserver som i hvert fall delvis vil være bundet, tilgodese medlemmene i forhold til deres bruk av samvirkeforetakets virksomhet og å støtte andre aktiviteter godkjent av medlemmene.

I samvirkeprinsippene finnes det altså ikke noen forventing om «lik pris» for en vare. Men det er en forventning at overskuddet som samvirket skaper, skal betales tilbake til medlemmene som «topping up» av produktprisen. Som eier i et samvirkeselskap må du i tillegg ta risikoen dersom selskapet går med underskudd eller må forsterke kapitalbasen sin, gjennom et kutt i produktprisen.

Et interessant spørsmål som eierne av et samvirkeselskap må ta stilling til, er hva de mener er «verdien» av ulike produsentgruppers leveranser til selskapet. Denne verdien gir grunnlag for prisen som skal betales for varen, i tillegg til «avkastningen».

Om alle eierne får «riktig pris» på råvaren, kan overskuddet fordeles likt pr produsert enhet som etterbetaling. For å skille er det ikke uvanlig at samvirkebedrifter gir alle en lik grunnpris, men at de på toppen gir ekstra betaling for ønsket adferd; som for volumet pr leveranse, volumet pr år, deltakelse i prognosesystem, konseptløsninger etc. Og dette er fornuftig og riktig – så lenge tilleggene ikke er «kamuflerte» måter å tilgodese spesielle grupper. Det er en subjektiv vurdering som den enkelte eier/leverandør må ta; er ens eget oppgjør rettferdig i forhold til det andre får?

For å drodle litt på dette;

• Dersom en sauebonde som leverer 220 lam i slengen får 2-2,5 kr kiloen mer enn en som leverer 25, så oppleves det kanskje rimelig?
• Når en storfebonde som leverer 16 dyr om gangen får 1,50 øre/kg mer for kiloen enn en som leverer 7 dyr, tilsier det at besparelsen for å hente flere dyr samtidig er vurdert til 500 kr/dyr uansett om dyra skal kjøres 2 eller 200 kilometer til slakteriet. Så er det kanskje riktig?
• Slaktegrisene dine er kanskje verdt 11500 kr mer om du leverer 125 stykker på en gang i stedet for 25 stykker 5 ganger?
• Og det er kanskje naturlig at eggene dine blir 10 prosent mer verdifulle dersom du leverer 500 tonn i året, sørger for at varemottakeren vet hva du produserer slik at de har det med i prognosene sine og ellers at du passer på at hønene har det bra?
• Og selv om alle eierne av selskapet er med å finansiere en ny bilpark for å kunne kjøre ekstra store lass, er det kanskje rimelig at de medlemmene som klarer å fylle bilene får ekstra høy pris på dyra sine?

Jeg er helt sikkert på at alle samvirkebedriftene har gode intensjoner og gjør så godt de kan for å sikre eierne/leverandørene en velfortjent økonomi. Det er opp til den enkelte eier å avgjøre om det er godt nok! Er bonden fornøyd med jobben som gjøres, tror på selskapets langsiktige strategier og opplever at avregningsprisene de siste årene sammenlignet med alternativene varemottakene er tilfredsstillende, kan gardbrukeren sove godt om natta.

Er du likevel interessert i å prøve noe nytt, er jeg sikker på de private slakteriene står klare til å ønske deg velkommen. De fleste er familie-eide selskap, mange med over 100 års fartstid i bransjen. Familiens økonomiske verdier, arbeidsplasser og noen ganger også hjem, står og faller med at bedriften leverer svarte tall på bunnlinjen. En forutsetning for at de skal kunne gjøre det over år og inn i framtiden, er at bøndene opplever priser og betingelser som helst mer enn matcher de viktigste konkurrentene. Uten norske bønder finnes ingen framtid for norske slakterier - det vet vi veldig godt! Men de har altså ingen nødknapp de kan trykke på for å utløse ekstra trekk på bonden i dårlige tider – på godt og vondt.

Betingelsene og samarbeidsmåten varierer hos varemottakene, men de har noen fellestrekk;

• Gjennomgående gode priser i bransjesammenheng – både på kort og lang sikt.
• Kort vei til topp-ledelsen i selskapet om det er behov for en prat.
• Minimal sjanse for at anlegget rasjonaliseres bort eller flyttes.
• Er gjerne lokal hjørnesteinsbedrift som tar hensyn til lokale forhold.
• Fordi du slipper å være eier, trenger du ikke ta risiko med å stille opp med kapital for å hjelpe slakterier om de sliter økonomisk. Derfor er det ingen risiko for at slakteriet kan «låse inne» dine penger på ubestemt tid. I stedet kan du benytte pengene på egen gård.

Slakterier tilsluttet KLF finnere du vårt medlemsregister

Anbefalt sommerlektyre

For mange er det nå sommer- og lesetid, selv om vinteren er mer passende til lesing for bønder flest. Noen ganger kan det være artig å dra gamle klassikere ut av bokhylla (for de som fortsatt har bokhyller). I år kan det kanskje være artig å hente fra den engelske forfatteren George Orwell som i 1945 ga ut boka Animal Farm, eller Kamerat Napoleon. Boken åpner med at dyrene har rådsmøte, en av grisene, Old Major, holder tale om hvordan alle dyrene på gården er like mye verdt og bør stå sammen mot menneskene. Grisene, som av de andre dyrene ansees å være veldig intelligente og er derfor respekterte og har stor tillit.

Ettersom tiden går, egger Old Major til revolusjon blant dyrene på gården. Old Major får det som han vil og dyrene tar over Manor Farm. I fortellingen utvikler det seg et sterkt skille mellom grisene og de andre dyrene. Grisene forsvarer dette ved å hevde at «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre». Og historien huskes av de fleste – det som startet som en god tanke om felleskap og samhold var noe de sterkeste dro mest nytte av.