Av Mauritz Aarsko, advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma
Dyrevelferdsloven trådte i kraft 1. januar 2010 og avløste da den forutgående dyrevernloven.
I forarbeidene til dyrevelferdsloven (Ot.prp.nr. 15 2008–2009) ble det på side 88 signalisert et skjerpet straffenivå med følgende uttalelse:
"Domstolene har vært tilbakeholdne med å idømme strenge straffer for brudd på dyrevernloven. I all hovedsak har det blitt idømt betinget fengsel, bot eller en kombinasjon av bot og betinget fengsel. Det er få tilfeller av ubetinget fengsel, selv for svært grove overtredelser. Denne type saker er ofte forbundet med alvorlige personlige problemer, noe som vil kunne være relevant i forbindelse med straffutmålingen."
"Personlige forhold: Departementet mener imidlertid at personlige forhold ikke kan unnskylde alle alvorlige brudd på dyrevelferdslovgivningen og generelt gi grunnlag for lavere straff. Grov dyremishandling er handlinger der straffverdigheten tilsier at strengere straffer bør idømmes.»
Deretter har Høyesterett i to saker i 2016 (HR-2016–295-A og HR-2016–2285-A) ytterligere skjerpet straffenivået. Der uttales det blant annet «man ikke var tilfreds med domstolenes straffutmåling, og at personlige forhold må tre mer i bakgrunnen ved alvorlige overtredelser av loven.»
Hendige uhell
Straffenivået for brudd på dyrevelferdsloven er etter dette blitt betydelig strengere enn det mange er klar over. Selv overtredelser som mange kan oppfatte som hendelige uhell eller overtredelser forårsaket av personlige forhold kan etter ny praksis fra Høyesterett medføre fengselsstraff. Om den konkrete straffutmålingen uttales følgende i HR-2016–295-A):
«Ved fastsettelse av straff er det først og fremst handlingens grovhet som ser styrende. Det betyr at det må stå sentral hvor mange dyr som rammes, hvor stor lidelse de er påført, og graden av skyld.»
Mattilsynet har tradisjonelt vært restriktive med å politianmelde overtredelser av dyrevelferdsloven.
Ulovlig inntrengning
Derimot har dyrevernaktivister, som f.eks. Nettverk for dyrs frihet, de siste årene har inngitt en rekke politianmeldelser mot husdyrprodusenter. Dels er politianmeldelsene inngitt på grunnlag av bilder og videoer som er tatt i forbindelse med ulovlig inntrengning i driftsbygninger.
Bruk av slike ulovlig ervervede bevis frambrakt av aktivister som ønsker å nedlegge tradisjonell husdyrproduksjon reiser grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål. Problemstillingen er ikke behandlet av Høyesterett, men underrettene har så langt akseptert bruk av slike bevis i straffesaker mot husdyrprodusenter. Dels er politianmeldelsene inngitt på grunnlag av rapporter fra Mattilsynet som dyrevernaktivistene har fått tilgang til gjennom innsynsbegjæringer. Blant annet finnes det eksempler på at lokale politidistrikt har skrevet ut bøter etter å ha mottatt slike politianmeldelser for forhold som Mattilsynet har valgt å håndtere med regulære forvaltningsvedtak. Dyrevernaktivistenes framgangsmåter har derfor ytterligere aktualisert relevansen av det skjerpede straffenivået for brudd på dyrevelferdsloven. På denne bakgrunn presenterer jeg eksempler fra Høyesterett med utmåling av straff i konkrete saker av alvorlig karakter:
Tragisk tilfelle
HR-2016–295-A gjaldt et tilfelle av ulovlig avlivingsmetode der hundeeieren avlivet hunden ved å binde den til et betongrør og kaste den utfor en bro. Han trodde det var en human måte å avlive hunden på. Handlingen var egnet til å påføre hunden smerte og alvorlig frykt over en periode på tre til fire minutter frem til hunden faktisk døde av drukning. Høyesterett kom til at overtredelsen var grov og kom fram til at ubetinget fengsel i 120 dager var passende straff.
I HR-2016–2285-A idømte Høyesterett 60 dager ubetinget fengsel for et tilfelle der en person avlivet to katter ved å knekke nakken deres. Et atskillig mer tragisk tilfelle har man i HR-2016–2285-A der eieren av en besetning med 92 storfe på grunn av en psykisk knekk sluttet å fôre dyrene over en periode på opptil to måneder slik at dyrene døde. Høyesterett la ved straffutmålingen begrenset vekt på personlige forhold (personens «mentale sperre») og mente at straff for slik overtredelse i utgangspunktet måtte fastsettes til ubetinget fengsel i ett år og ti måneder.
Det strenge straffenivået for overtredelse av dyrevelferdsloven gjør det særlig problematisk at norske domstoler i straffesaker mot husdyrprodusenter foreløpig har tillatt å føre som bevis bilder og videoer som er blitt ulovlig innhentet av aktivister som arbeider for å avvikle tradisjonell husdyrproduksjon.
