Ny regel om frist for å overføre landbrukseiendom fra dødsbo

Av Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma Ny arvelov fra 2019 trådte i kraft 1, januar i år. I denne arveloven er det inntatt en ny bestemmelse,… Les mer

Av Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma

Ny arvelov fra 2019 trådte i kraft 1, januar i år. I denne arveloven er det inntatt en ny bestemmelse, som trådte i kraft 1. januar 2022, om at landbrukseiendommer i dødsbo skal overføres til ny eier innen tre år.

Formålet med regelen er å hindre at eiendommer som normalt blir benyttet i landbruksformål blir liggende i uoppgjorte dødsboer uten hensiktsmessig drift. Regelen er inntatt i § 99 a i den nye arveloven.

25 dekar produktiv jord

Regelen er i utgangspunktet enkel: Hvis det i et dødsbo inngår en landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog må eiendommen overføres fra dødsboet til en ny eier med tinglyst hjemmel til eiendomsrett innen tre år fra arvelaterens død. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sameieandeler i slike landbrukseiendommer. Som ny eier regnes også gjenlevende ektefelle eller samboer som får eiendommen overført til seg.

Kan iverksette tvangssalg

I de tilfeller arvelateren døde før bestemmelsen trådte i kraft løper fristen etter § 99a fra det tidspunktet bestemmelsen trådte i kraft. Det vil si fra 1. januar 2022. Det er lagt til grunn i veilederen til arveloven § 99a om landbrukseiendommer i dødsbo publisert av Landbruks- og matdepartementet. Det betyr i praksis at kommunen fra og med 1. januar 2025 har muligheten til å iverksette tvangssalg av landbrukseiendommer som ikke tidligere har skiftet eier dersom arvelateren døde før 1. januar 2022.

Kan påklages

Kommunen skal innen ett år etter dødsfallet varsle dødsboet om treårsfristen og har etter søknad adgang til å innvilge fristutsettelse. Avslag på søknad om fristutsettelse kan påklages til Statsforvalteren. Hjemmel til eiendomsrett til eiendommen må være tinglyst med ny hjemmelshaver innen fristens utløp, men det gjelder ikke krav for ferdigstillelse av selve skifteoppgjøret.

Unngå ubehagelige overraskelser

Det er knyttet konsekvenser til ikke å ha overført eiendommen innen lovens treårs frist eller den frist kommunen ved søknad har satt:

For det første medfører det at kommunen kan iverksette en prosess med tvangssalg av eiendommen i samsvar med konsesjonsloven § 19. Det kan gjennomføres uten varsel. Kommunen må i den enkelte sak foreta en vurdering av om det er hensiktsmessig å iverksette tvangssalg. Foreløpig foreligger det ikke praksis av betydning fra kommunene for bruk av bestemmelsen. I hvilket omfang kommunene vil benytte seg av denne adgangen er derfor foreløpig uavklart.

For det andre medfører det at odelsberettigete kan fremme krav om odelsløsning etter odelslova § 28. En odelsberettiget, uavhengig av om man er arving eller ikke, kan dermed løse ut eiendommen etter den odelsrett man har i henhold til odelsloven § 8.

Som arving i et dødsbo er det derfor viktig å kjenne til den nye regelen i arveloven § 99 a for å unngå ubehagelige overraskelser.

Siste saker