Sunnere griser med kortreist fôr
Når landegrenser blir stengt og importmuligheter står i fare, hvordan sikrer vi mat på bordet og fôr i fjøset? Norsk forskning viser at kortreist fôr kan være like bra –og til og med bedre – enn det vi får langveisfra.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Husdyrnæringen i Norge er i stor grad avhengig av import av proteinrike råvarer til fôr. Nå har forskere ved senteret Foods of Norway ved NMBU i Ås funnet at kortreist grisefôr basert på norsk korn, raps og åkerbønner kan erstatte fôr som er basert på for eksempel importert soya. Grisene vokste like godt på det nye fôret, og i tillegg ble de friskere – og kjøttkvaliteten bedre.
– Disse funnene er absolutt i tråd med hva vi håper for fremtiden til norsk husdyrnæring, sier administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes.
Gir honnør
Eik-Nes gir honnør til forskningsmiljøene som jobber målrettet med å teste ut nye bærekraftige fôrråvarer. Hans ambisjon er at norsk grisefôr i løpet av få år vil bestå av 100 prosent norske råvarer. I dag er norskandelen i fôret til grisen omtrent 80 prosent.
– Svinekjøtt er det kjøttet det produseres mest av i Norge, og et lavere klimaavtrykk fra denne produksjonen vil bety mye i det store bildet, understreker han.
Professor Margareth Øverland er senterleder i forskningssenteret Foods of Norway, og hun leder prosjektet FeedMileage.
Foto: NMBU
Kortreist rapsfôr
Professor Margareth Øverland er senterleder i forskningssenteret Foods of Norway. Hun leder prosjektet FeedMileage, som har utført forsøkene med det alternative fôret.
– I forsøk med smågris og slaktegris ser vi at det kortreiste rapsfôret ga tydelige forskjeller i mikrofloraen i tarmen. De rapsfôrede grisene hadde flere bakterier som bryter ned fiber og som produserer de gunstige fettsyrene i tarmen, sier hun.
Friskere farge
Sammenlignet med griser som fikk et soyabasert fôr, førte rapsfôret også til en økning av andre bakterier med antatt positive helseeffekter. I tillegg så forskerne en reduksjon av mulige sykdomsfremkallende bakterier.
– Gjennom forsøkene ser vi også at det nye fôret ga saftig kjøtt med friskere farge og smak og ikke minst en bedre holdbarhet. At et nytt fôr gir slike gode effekter på både dyrehelse og produktkvalitet er absolutt å karakterisere som et godt resultat, understreker Øverland.
Bedre tarmhelse
Raps er en billig råvare som dyrkes i store mengder i Europa. Den kan også dyrkes i Norge. Oljen i rapsfrøene er hovedårsaken til produksjonen, men rapsmelet som blir igjen inneholder omtrent 35 prosent protein. Det har også aminosyrer som er særlig egnet til dyrenes behov.
Raps har dessuten et høyt fiberinnhold, noe som bidrar til å bedre dyrenes tarmhelse.
Om forsøkene
Forsøkene er finansiert av Foods of Norway og FeedMileage:
Forskningssenteret Foods of Norway (SFI), som ligger på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås, jobber med å utvikle lokale fôrressurser fra blå og grønn biomasse med bruk av ny teknologi og metoder.
Prosjektet FeedMileage er finansiert fra Bionær-programmet i Norges forskningsråd, og ambisjonene til prosjektet er å få mer kjøtt og melk ut fra våre lokale fôrressurser
