Denne våren er helt spesiell for alle som er opptatt av verdikjeden for norsk mat. I tillegg til forventningene bare det å drive med våronn gir, kommer spenningen knyttet til årets jordbruksoppgjør.
Av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF
Ikke siden 70-tallet har landbruket hatt grunn til større forventninger. Hurdalsplattformen slår fast at det skal legges fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet! Med et kompensasjonsoppgjør der landbruket fikk det de ba om, samt tilsagn om mer dersom nødvendig, vedtak om en halv milliard i strømstøtte og en protokoll til jordbruksavtalen som åpnet for en ekstra prisøkning på kjøtt og egg, viser regjeringen at den mener alvor.
Hele verdikjeden for norsk mat er avhengig av en stor råvareproduksjon. For KLFs slakteri- og eggpakkeri-medlemmer er det en avgjørende forutsetning at bøndene har en økonomi som gjør det interessant å holde på. For foredlingsbedriftene er kampen om den norske råvaren hard; det er den alle ønsker å tilby. Å arbeide for et robust norsk landbruk i hele landet, med sterk bondeøkonomi, er derfor et naturlig og selvsagt punkt på KLFs arbeidsagenda. Med medlemmer som har anlegg i 75 kommuner og alle fylker, bør ingen overraskes av det.
De private varemottakerne bidrar så godt de kan med å ha de beste oppgjørsbetingelsene. Men alle er klar over at om det skal bli «vei i vellinga» må staten trå til skikkelig i år med budsjettpenger. Fra KLF er det full støtte til å få tettet bøndenes inntektsgap fortest mulig i inneværende stortingsperiode.
I tillegg til å få opp inntektene i landbruket, er det nødvendig å gjøre det som skal til for å ha det norske folk med på laget. Vi vet fra før at forbrukerne foretrekker norsk kjøtt og egg. Men bare at det er «norsk» er ikke lenger nok. Klima/bærekraft og dyrevelferd er områder der samfunnet nå forventer og forutsetter gode resultater fra vår næring.
Heldigvis er det lang tradisjon for å jobbe sammen om dyrehelse og dyrevelferd, både mellom varemottakerne og bøndene og varemottakerne imellom. Dette samarbeidet er en avgjørende suksessfaktor for at vi skal lykkes! I årtier har det vært et systematisk samarbeid i kjøtt- og fjørfebransjen igjennom selskapet som i dag heter Animalia. I selskapet, som eies av Nortura og KLF, ligger blant annet Helsetjenestene og Dyrevelferdsprogrammene.
KLF ser dyrevelferd som så viktig at styret har valgt å øremerke en kvart million av kontingenten i 2022 til en ekstraordinær støtte til dyrevelferdsarbeidet på gris.
I klimasammenheng er oppfølgingen av landbrukets avtale med myndighetene om klimakutt på fem millioner tonn viktig. For klima selvsagt, men også for bøndene og oss andre som arbeider i verdikjeden for mat. Avtalen åpner et handlingsrom som kan tilrettelegge for at landbruket kan ta klimakuttet uten å redusere produksjon. Helst skal vi klare å komme ned på et utslippsnivå pr. produsert enhet som gjør det mulig å fortsatt øke norsk produksjon. Dette krever stor innsats og mye engasjement fra alle! For hver enkelte bonde er det ikke nødvendigvis så lett å se den store gevinsten på kort sikt med å bruke tid og krefter på dette, men oppgaven er særdeles viktig.
Første steg er å skaffe seg kunnskap om klimatilstanden på gården. Med de siste endringene i Klimakalkulatoren er det enkelt for de aller fleste å få en grovmasket oversikt. Gir du samtykke (gjennom Landbrukets Dataflyt) er du godt i gang. Er du blant de 15 000 bøndene som allerede har gitt samtykke til regnskapskontor, varemottaker, Landbruksdirektoratet eller lignende er du kjent med løsningen. Og din informasjon er trygg – det er du som bestemmer hvem andre som kan se den. KLF vil til årets jordbruksoppgjør spille inn at bønder som har et klimaregnskap på gården, får en økonomisk gevinst. Forhåpentligvis blir vi hørt.
KLF er en av eierne av Klimasmart Landbruk og bidrar til finansieringen av selskapets drift. Med tanke på den betydningen det har for hele verdikjeden at klimaarbeidet lykkes, har KLF stilt seg til disposisjon for selskapet og hatt en styreposisjoner siste fire årene.
