KLF har i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger overlevert sin uttalelse til partene. Den er presentert i egne møter med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Hovedbudskapet fra KLF er nødvendigheten av å følge opp regjeringens lovnad om å tette inntektsgapet som landbruket opplever, samt å sikre finansieringen av viktige bransjetiltak som er nødvendige for å sikre tilliten til norsk landbruk og verdikjeden for norsk mat.
- Det er flere bransjeovergripende problemstillinger som må løses i felleskap på en hensiktsmessig måte, om vi skal oppnå framgang. Behovet for å trygge landbruket, og at arbeidet med å tette inntektsgapet i denne storingsperioden, er stort. KLF har tidligere gitt full tilslutning til punktet i Hurdalserklæringen om å «Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.», sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.
Den offentlige diskusjonen i etterkant av framleggelsen av Grytten-utvalgets innstilling, har etter KLFs syn ikke bidratt til ro i dette spørsmålet. KLF oppfordrer derfor regjeringen i sitt tilbud å legge frem det økonomisk innhold i, og den tempomessig framdrift av, planen som skal lede fram til jamstilte inntekter med andre.
Arbeidet med god dyrevelferd bør prioriteres. Det må jobbes systematisk og godt på alle dyreslag slik at landbruket beholder et godt omdømme i samfunnet. Også klimaarbeidet må løftes tydeligere fram. KLF mener avtalepartene i år bør prioritere å få på plass økonomiske stimuli som gjør det lønnsomt for bøndene å ta i bruk klimakalkulatoren uavhengig om det må gjennomføres tiltak på gården eller ikke.
KLF minner i uttalelsen avtalepartene om at organisasjonen er svært opptatt av å bidra til balanse i markedene for kjøtt og egg. Begrunnelsen er enkel; god balanse gir de beste inntektsmulighetene for bøndene samtidig som det gir minst konkurransevridning mellom aktørene i markedet.
- I og med at det ikke lenger er målpris på kjøtt eller egg, har heller ikke avtalepartene noen innflytelse over hva disse bør, skal eller kan være. KLF har derfor valgt å formidle til partene at det hersker stor usikkerhet i bransjen når det gjelder forbrukernes kjøpsvilje og dermed markedsituasjonen framover.
- Dersom det legges til grunn at markedet skal stå for en betydelig del av inntekstveksten, spesielt for de drøvtyggende husdyrslagene gjennom økte priser, kan det etter KLFs vurdering fort lede til betydelig redusert volum i salget. For å lykkes med å styrke bøndenes inntekter, må en vesentlig del av forbedringen komme som økte tilskudd eller kostnadsreduserende tiltak, mener KLF-direktøren.
Han minner om at alle ledd i verdikjeden for norsk mat er avhengige av hverandre. Slakte- og foredlingsleddet har imidlertid ikke en egen stemme inn i forhandlingene når de pågår. Avtalepartene oppfordres derfor til å ta innover seg de interesser, muligheter og utfordringer også denne delen av verdikjeden i forhandlingene.
