Fortsatt skjørt

– Kylling er det dyreslaget hvor flest forbrukere tror dyrevelferden er dårlig, tett etterfulgt av verpehøns og oppdrettslaks. Deretter kommer grisene. Inntrykket av dyrevelferden for svin fikk seg en kraftig nedgang i fjor. I år ser vi at korona har bidratt til at inntrykket av norsk matproduksjon er styrket, og det påvirker inntrykket av dyrevelferden for svin positivt. Men inntrykket av forholdene for norske griser er fortsatt skjørt, sier Dag Henning Reksnes, direktør i MatPrat.

Dyrevelferd engasjerer

Det er ikke tvil om at dyrevelferd engasjerer, og norske forbrukere tar det som en selvfølge at dyrene skal ha det bra.

Forbrukere flest har høy tillit til landbruket, og de fleste stoler på at det norske landbruket sørger for at dyrene lever under gode forhold. Flertallet tror også at dyrevelferden i Norge er bedre enn i resten av Europa. Men det er grunn til bekymring. Forbrukerne har blitt mer bevisste på dyrevelferdsproblematikken, samtidig som de har blitt mer usikre på hvordan det egentlig står til. Flere og flere forbrukere stiller kritiske spørsmål.

Sprikende bilde

I dag har de færreste forbrukere nærkontakt med bønder eller matproduksjon, og for de fleste dannes derfor oppfatningen om hvordan norske produksjonsdyr har det gjennom media eller venner og familie. Bildet som tegnes av norsk husdyrproduksjon spriker, og dermed er det vanskelig for forbruker å vite hvilken informasjon som er riktig.

– De siste årene har vi sett en økende mengde negative oppslag om animalske produkter og forholdene for norske dyr i matproduksjon, og vi ser av undersøkelser at forbrukerne får med seg negative oppslag.
I tillegg ser vi et større engasjement i hvordan dyrene skal ha det, særlig i retning at de skal ha det mer likt et naturlig liv, forteller Reksnes.

Naturlig adferd

– Så hvem definerer egentlig hva som er god dyrevelferd?

– Dyrevelferd handler om dyrets biologiske funksjon, naturlige atferd og opplevelse. Men hva man ser på som god dyrevelferd endrer seg i takt med økt kunnskap og endringer i samfunnets verdisyn. God dyrehelse er svært viktig, men mange andre faktorer er like viktige.

I Norge forventer vi at dyr skal behandles på en god måte. Regelverket stiller krav til hvordan, og bonden har ansvaret for at dyrene får godt stell og at regelverket følges. Men nå ser vi at tilliten til regelverket synker, påpeker Reksnes.

Ønsker mer informasjon

En fersk undersøkelse fra YouGov viser at 36 prosent tror det er et gap mellom det de selv tror om dyrevelferden til norske produksjonsdyr og de faktiske forholdene.

Undersøkelser viser tydelig at forbrukerne ønsker mer informasjon. Kun 35 prosent synes de får tilstrekkelig informasjon om hvor kjøttet kommer fra og hvordan dyrene har hatt det, og 58 prosent synes det er umulig å vite noe om velferden til dyrene har vært for produktet de kjøper i butikk.

24 prosent

Det er fortsatt smak, pris, hensynet til egen helse og at produktet ser innbydende ut som er aller viktigst når forbruker er i butikk, men vi ser tydelig at dyrevelferd og bærekraft rangeres høyere enn før, forklarer Reksnes. Likevel oppgir 24 prosent at de alltid eller ofte tenker over hvordan dyra har hatt det når de handler animalske matvarer i butikken.

– Hvis vi ønsker at forbrukerne skal fortsette å velge produktene våre må vi sørge for at de innfrir forbrukernes forventninger. Når det gjelder dyrevelferd ser vi klart at forventingene øker, og at produsenter og bransjen selv har mye å hente på å være åpne om hvordan dyrene har det, avslutter MatPrat-direktør Dag Henning Reksnes.

Forbrukerne har klare meninger

Dette mener forbrukerne er de viktigste faktorene for å sikre at dyrene har det bra:

1. At dyrene får godt stell og god behandling av bonden

2. At dyrene får være mest mulig ute

3. At dyrene blir avlivet så skånsomt som mulig uten at de stresses eller plages

4. At dagens lover og regler for dyrevelferd blir fulgt

5. At dyrene er friskest mulig og at det ikke brukes antibiotika unødvendig

YouGov 202