– KLF er opptatt av bonden – og bondens inntekt. Derfor ba vi Omsetningsrådet kutte omsetningsavgiften til fem øre for alle dyreslag i en periode fram mot 1. juli. Dette ville både bidratt til økte inntekter i primærleddet og mindre uro i markedet.
Av Per A. Sleipnes
Det er KLF-direktør Bjørn-Ole Juul- Hansen som sier dette etter at bransjeorganisasjonen for de frittstående slakteriene her i landet, i slutten av januar, la fram et konkret forslag om kraftige kutt i omsetningsavgiften. Det for å komme over det Juul-Hansen kaller den økonomiske «vårknipa». Forslaget hadde en verdi på mellom 80 og 100 millioner kroner og ville bidratt til en enklere vinter og vår for mange utsatte bønder med anstrengt økonomi. Et annet poeng er at forslaget ikke ville rokket med prinsippene i den såkalte volummodellen.
Flere virkemidler
– Å finne løsninger som kan bidra til å øke inntektene til landbruket med begrenset økning i prisene til forbruker, eller påføre industrileddet kostnader de ikke har forutsetninger til å bære på toppen av korona- og strømkostnadene, er viktig. Regjeringen har flere virkemidler. For eksempel midlertidig reduksjon av matmomsen, men dette er beslutninger utenfor Omsetningsrådets ansvarsområde.
Omsetningsrådet har imidlertid ansvar for omsetningsavgiftenes satser. Pr. i dag tilsier fondenes størrelse og forventet reguleringsbehov at det er forsvarlig å kutte omsetningsavgiften for kjøtt og egg til et minimum fram til ny jordbruksavtale er på plass, påpeker KLF-direktøren.
Ville unngå markedsforstyrrelser
Det var før Omsetningsrådet i sitt møte i slutten av januar vedtok å øke planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) at KLF kom på banen med dette forslaget. Her ble det foreslått at satsendringen skulle skje med virkning fra 25. januar (tilbakevirkende kraft) for å unngå markedsforstyrrelser ved uforutsette endringer i tilførselen av egg og dyr i behandlingsperioden.
– Poenget vårt var at en lavere omsetningsavgift første halvår kunne «kompenseres» med noe høyere avgift i andre halvår i år. Da ville ny jordbruksavtale vært på plass og en slik kostnad kunne det tas høyde for i forhandlingene. Tine har med Omsetningsrådets godkjenning allerede redusert omsetningsavgiften overfor sine melkebønder kraftig. Selv om bondens økonomiske situasjon i den store sammenhengen ikke står og faller med denne avgiftsnedsettelsen, kan det være et av flere viktig «akuttbidrag» for mange bønder, understreker Bjørn-Ole Juul-Hansen.
Omsetningsrådet har foreløpig valgt å ikke utrede forslaget videre.
Borch-bekymring
I media har problematikken knyttet til bondens inntekt fått bred omtale de siste månedene og spørsmålet om tilleggsforhandlinger i hht. jordbruksavtalen har også vært luftet.
Også landbruks- og matminister Sandra Borch har uttrykt bekymring og forståelse for den anstrengte økonomien i landbruket. Departementet har i den forbindelse fått på plass en ordning for å avdempe effekten av strømkostnadene for landbruket, men betydelig kostnadsvekst på andre området gjenstår.
Sandra Borch har for øvrig uttalt at hun, i den situasjonen vi nå er i, ikke vil oppfordre eller bidra til å starte en debatt om å øke matprisene.
Tine reduserte omsetningsavgiften
Tine har redusert omsetningsavgiften på melkesiden fra åtte til tre øre med virkning fra 1. februar. Dermed har dette lettet noe på det økonomiske trykket for melkebøndene. Men konserndirektør for rådgivning og medlem, Johnny Ødegård, mener de to sakene ikke uten videre kan sammenlignes.
Høy overproduksjonsavgift
– Vi trengte ikke å hente inn så mye i omsetningsavgift, fordi overproduksjonsavgiften ble større enn forventet i fjor. Vi forventer også høy overproduksjonsavgift i 2022 som følge av at melkekvotene ble redusert. I tillegg er selve reguleringskostnadene noe lavere enn tidligere budsjettert. Det er derfor mulig å redusere avgiften og likevel opprettholde fondet på et forsvarlig nivå.
TINE vil foreslå økninger i målpris i forkant av jordbruksforhandlingene.
– Hvor stor økning vi vil foreslå er ikke klart, men det helt nødvendig å styrke prisen for å gjøre det mer attraktivt å være melkebonde i Norge i dag, påpeker Ødegård.
Omsetningsrådet kan kutte i omsetningsavgiften
Rent juridisk kan Omsetningsrådets kutte i omsetningsavgiften, men da må det foreligge et dokumentert grunnlag. Det vil si en vurdering fra markedsregulator og en vurdering fra Landbruksdirektoratet som sekretariat for Omsetningsrådet.
– Markedsregulator skal hvert år foreslå omsetningsavgift på grunnlag av prognoser over kostnader knyttet til behov for avsetningstiltak. Det gjelder også administrative oppgaver hos markedsregulator og Landbruksdirektoratet. Også eventuelle andre tiltak godkjent av Omsetningsrådet og under hensyntagen til størrelsen på eksisterende fond. Markedsregulators forslag sendes Landbruksdirektoratet som sekretariat for rådet. Direktoratet bearbeider så dette og fremmer saken for rådet, forklarer seksjonssjef i Landbruksdirektoratet, Nina Strømnes Rodem.
Hun understreker at rådet samler og legger til rette det tilfanget som kreves og gir framlegg om de tiltak som bør settes i verk for å fremme de målsettinger som er nevnt omsetningsloven.
– Rådet anbefaler altså, gjennom vedtak om dette, avgifter for kommende år for LMD. For kjøtt og korn anbefales maksavgifter. For melk og egg og kjøtt av kylling og kalkun anbefales løpende avgifter. Vedtaksmyndighet er delegert til LMD, som fastsetter avgiftene, sier hun.
Dersom det oppstår ekstraordinære behov, eller inntekter og/eller kostnader som avviker vesentlig fra budsjett, kan altså avgiftene settes på nytt.
– Er det tidligere blitt kuttet i omsetningsavgiften for landbruksprodukter for å avhjelpe en akutt økonomisk situasjon.
– Det er jeg ikke kjent med. Avgiften skal forhåndsfastsettes slik at det er tilstrekkelige midler til å dekke budsjetterte reguleringskostnader med mer gjennom året. Mye av kostnadene er faste og utbetales a konto gjennom året. Av hensyn til likviditet (avgiften innbetales etterskuddsvis) og risiko er det også vurdert at fondet bør være av en viss størrelse, målt ved utgangen av året. Utbetalinger betinger at det er dekning av midler i det aktuelle fond. Det vil jo være noe fleksibilitet gjennom året, og som kjent brukesavgiften mer aktivt i kjøttsektoren enn i de andre sektorene, i hovedsak for å påvirke leveringsmønsteret i kombinasjon med priser, avslutter Nina Strømnes Rodem.
