NIBIO-forskeren Audun Korsæth skulle, sammen med en kollega, være med å lage vitenskapelige artikler om bærekraft, som igjen skulle gi grunnlaget for de nye kostrådene. Men begge valgte til slutt å trekke seg.

Av Per A. Sleipnes

Korsæth mente at det var for dårlig vitenskapelig kvalitet og for lite fokus på norske og nordiske forhold.

Reagerte på konklusjonen

– Det ble hevdet at arealene bare kunne gro igjen med skog, og at denne gjengroingen ville bidra til økt artsmangfold. Men dette stemmer ikke. Mange rødlistede arter i Norge er helt avhengig av landbruksarealer med nettopp grasproduksjon, slått og beitedrift, sier Audun Korsæth. Han reagerte kraftig på konklusjonen i artikkelen han skulle være med på.

– Konklusjonen som ble laget var at man skulle kutte kraftig på kjøtt, meieriprodukter og egg. Dette var basert på et meget snevert og generelt datagrunnlag og dårlig metodebruk. Det ble for eksempel bare trukket fram hva som var negativt med slike produksjoner fra et miljøperspektiv, mens ingen av de positive sidene ble tatt med.Kan dette skyldes et grunnleggende verdisyn hos forfatterne som favoriserer plantekost, spør han.

På Grüne Woche

I forbindelse med den store mat og landbruksmessen i Berlin nylig, Grüne Woche (IGW) holdt han et innlegg om dette temaet. Her poengterte Korsæth at bærekraft i seg selv er komplisert, med utallige delkomponenter som har svært ulike måleenheter.

– Matsystemet er ikke mindre komplekst. Å vurdere bærekraftig matproduksjon blir dermed en svært vanskelig øvelse. Ikke minst siden det foreløpig mangler egnede analyseverktøy til å håndtere både kompleksiteten og totaliteten. Det er ikke mange som har kompetanse til å gjøre meningsfulle analyser på dette området.

«Bærekraftsekspert» er imidlertid ingen beskyttet tittel, og den offentlige debatten er i økende grad preget av selvutnevnte eksperter og stor grad av synsing. Men manglende kunnskap kommer til syne på mange vis, fastslår Audun Korsæth.

15 matvaregrupper

Et eksempel på mangelfull kunnskap om bærekraftig matproduksjon er arbeidet fra det pågående prosjektet Nordic Nutrient Recommendations (NNR-2022), initiert av Nordisk Ministerråd. Her er bestillingen at oppdateringen av de helsemessige rådene knyttet til 36 næringsstoff og 15 matvaregrupper denne gangen også skal inneholde en bærekraftsvurdering. Korsæth mener bestiller ikke har forstått omfanget. Det har heller ikke prosjektkjernegruppa gjort, en gruppe som primært består av ernæringsfolk, mener han.

– Ambisjonen var først å belyse noen få komponenter av bærekraften, ved å fokusere på de miljømessige aspektene. Her ble det britiske konsulentselskapet Chatham House av en eller annen grunn hyret inn til å lede arbeidet med to vitenskapelige artikler ment som et grunnlag for det videre arbeidet. Chatham House skulle samarbeide med bærekraftseksperter fra alle de nordiske landene pluss fra Baltikum, og kollega Arne Bardalen og jeg ble trukket inn fra NIBIO. Vi valgte etter hvert å trekke oss helt ut, da det i praksis viste seg umulig å påvirke arbeidet, og fordi resultatet ble så dårlig rent vitenskapelig at vi ikke kunne stille oss bak.

Smalt datagrunnlag

En av artiklene konkluderte med at løsningen for å øke miljømessig bærekraft i et matperspektiv, er å kutte kraftig ned på konsumet av alle animalske produkter som kjøtt, egg og meieriprodukter – basert på et meget smalt datagrunnlag med global tilnærming, og underbygget av mange feilaktige påstander. Vi snakker her i Norge altså om en produksjon som til sammen står for ca. 75 prosent av inntektene fra jordbruket, og ikke langt unna 100 000 sysselsatte hvis vi regner med næringsmiddelindustrien.

Forsker Audun Korsæth mener det faglige nivået var svakt. Et av forslagene var at man skulle dyrke mindre poteter og i stedet begynne med søtpoteter, sier Korsæth.

Vurderinger av bærekraft er en avveining av delvis motstridende hensyn; altså politikk. Er det da hensiktsmessig å blande bærekraft og helse når ernæringsråd skal gis, spør NIBIO-forsker Audun Korsæth?