Hvordan øke matproduksjonen basert på norske ressurser?
– Kompliserte problemstillinger krever ofte komplekse svar. Dette gjelder også innenfor bærekraftig matproduksjon. Et allsidig landbruk som gir mest mat og matsikkerhet ut ifra tilgjengelig ressurser krever en helhetlig forståelse av ressursgrunnlaget og de naturgitte forutsetningene.
– Arealet dyrka jord i Norge har gått ned over tid, bekrefter fagsjef Katrine Andersen Nesse i Animalia.
Det sier landbruksøkonom og fagsjef bærekraft, miljø og klima – Katrine Andersen Nesse – i Animalia. I forbindelse med framleggelsen av rapporten Kjøttets tilstand nylig, innledet hun om temaet bærekraftig matproduksjon. Andersen Nesse er en pådriver for bærekraftsperspektivet i egg- og kjøttbransjen.
Lav selvforsyningsgrad
– Men hvor dramatisk er situasjonen egentlig på globalt nivå?
– Ifølge FNs klimapanel vil global temperaturøkning føre til at store landarealer på begge sider av ekvator går ut av produksjon fordi det blir for varmt. Beskjeden fra klimapanelet er at alle land må ta i bruk egne ressurser til matproduksjon for å sikre mat til en voksende befolkning. Dette gjelder også Norge, som i utgangspunktet har en lav selvforsyningsgrad. Vi importerer halvparten av maten vi spiser, sier hun.
– Jordkvalitet avgjørende
Andersen Nesse peker på at jord er den mest grunnleggende ressursen i matproduksjon. Hvor stort areal dyrka jord som er tilgjengelig for hver innbygger, og kvaliteten på jorda, er avgjørende for et lands selvforsyningsgrad.
– Det er mulig å øke matproduksjonen i Norge, også selvforsyningsgraden. Men en økning må ta utgangspunkt i en realistisk forståelse av ressursgrunnlaget.
Klimaet, lengden på vekstsesongen, jordsmonn og topografi gir store forskjeller i hva dyrka jord kan brukes til – ikke minst så langt mot nord som her i Norge.
2,9 prosent
Det samlede arealet fulldyrka jord i Norge er nå på 8,7 millioner dekar (ett dekar 1000 m²). Dette utgjør 2,9 prosent av hele det norske landarealet. Til sammenligning har OECD-landene et gjennomsnitt på ca. 40 prosent fulldyrka jord av totalt landareal.
Norge er blant landene i verden som har minst dyrka jord pr. innbygger. Omtrent to tredjedeler av de dyrka jordbruksarealene er best egnet for grasproduksjon. Omtrent én tredjedel er egnet til å produsere korn. Hvis vi skal utnytte grunnlaget for matproduksjon på best mulig måte, må vi forholde oss til at en betydelig del av norsk planteproduksjon egner seg best som fôr til husdyr. De naturgitte forholdene i store deler av Norge ligger dermed best til rette for husdyrproduksjon.
Arealbeslag
– Arealet dyrka jord i Norge har gått ned over tid. Det er to hovedårsaker til dette; nedbygging og at jorda går ut av bruk. Siden 1945 er det bygd ned ca. 1,2 millioner dekar dyrka jord. De viktigste årsakene til nedbygging av jord er boligbygging, næringsutbygging og samferdselstiltak. I tillegg er arealbeslag på grunn av nye driftsbygninger i landbruket en vesentlig faktor. Nedbygde arealer er varig tapt og vil aldri komme tilbake i matproduksjon. Jord som bygges ned ligger svært ofte i de beste jordbruksområdene. Det betyr blant annet at en stor del av de nedbygde arealene opprinnelig var egnet for matkornproduksjon. Den negative betydningen for framtidig selvforsyning og beredskap er derfor større enn arealbeslaget alene indikerer, påpeker fagsjefen.
Ut av bruk
Den andre store årsaken til at arealet dyrkajord går ned, er ifølge Andersen Nesse at jord går ut av bruk.
– Nedlegging av gårdsbruk, endringer i bruksstruktur og økende grad av leiejord har i deler av landet ofte opphør av bruk av jorda som endepunkt. I hovedsak er dette marginal dyrkajord, områdene er for eksempel så bratte eller oppdelte at de er vanskelige å bruke med dagens utstyr. At denne jorda går ut av bruk har stor betydning for lokal aktivitet og kulturlandskap, men sannsynligvis relativt liten betydning for matproduksjonen totalt. I motsetning til jord som bygges ned er dette heller ikke nødvendigvis et varig tap. Jorda kan oftest tas i bruk igjen dersom det er økonomisk grunnlag for det, sier hun.
Potensial for nydyrking
I tillegg til dagens arealer av dyrkajord, er muligheten for å ta i bruk dyrkbar jord viktig for framtidig matproduksjon og selvforsyningsgrad. Disse jordarealene kan i dag bestå av skog, åpen mark, beitemarker eller myr, men de har et jordsmonn og en helningsgrad som gjør at de kan bli fulldyrka jord.
– NIBIO har beregnet at det er totalt 12,5 millioner dekar dyrkbar jord i Norge. Dersom dette arealet ble dyrket opp, ville Norge totalt ha hatt nesten 22 millioner dekar dyrkajord. Men av de 12,5 millioner dekar som potensielt kan nydyrkes er 4,2 millioner dekar myr. Siden oppdyrking av myr frigjør store mengder karbon, vil det sannsynligvis være uaktuelt på grunn av klimaeffekten. Korrigert for myrarealene er det likevel et potensial for å øke arealet fulldyrka jord her i landet til ca. 17 millioner dekar – noe som er omtrent en dobling av dagens areal.
250 000 dekar
Ut ifra NIBIOS beregninger for disse «nye» arealenes egnethet, vil anslagsvis to millioner dekar være egnet til kornproduksjon. Kun 250?000 dekar av dette igjen er egnet for produksjon av matkorn. Dette viser at omfattende nydyrking kan gi noe økt kornproduksjon, men først og fremst forsterke grasproduksjonens plass ytterligere.
– Det er heller ikke åpenbart at omfattende nydyrking vil være noen god strategi i et bærekraftsperspektiv. Bak FNs råd om bærekraftig intensivering, altså først og fremst større matproduksjon pr. arealenhet, som hovedstrategi, ligger det en erkjennelse av at det ikke er ubegrenset areal tilgjengelig og at nydyrking er et stort inngrep i et økologisk perspektiv. Det er langt fra så stort som nedbygging av arealet, men stort sammenlignet med om arealet forblir en type natur, poengterer Animalias fagsjef.
