20. juni ble de nye kostholdsrådene (NNR) publisert. Nå er det opp til Helsedirektoratet om hvordan disse rådene blir her i Norge.

Av Per A. Sleipnes

Som kjent er bærekraft innlemmet i rådene for første gang. Svenskene har på sin side valgt å se bort på bærekraftsanbefalingene i rapporten grunnet særdeles svakt vitenskapelig grunnlag.

Svak vitenskapelig prosess

Noe av det som kommer frem i kostrådene er eksempelvis at maksanbefalingene for rødt kjøtt i uka går ned fra 500 gram til 350 gram. Ut fra bærekraftshensyn anbefales enda lavere konsum av rødt kjøtt. NNR-komiteen hevder det er grunnlag for denne anbefalingen, både knyttet til helse, men også av bærekraftshensyn.

– I en lengre periode har MatPrat jobbet med høringsinnspill, der vi blant annet stiller spørsmåltegn om hvordan de har kommet frem til akkurat denne mengdeanbefalingen. Så vidt vi ser fra tilgjengelig forskning er det ingenting som skulle tilsi at det er støtte for en såpass bastant mengdeanbefaling på kjøtt, sier Jonas Eide Hollund (bildet), kommunikasjonssjef i MatPrat.

Mangel på faglig enighet

Kunnskapsgjennomganger fra 2019 indikerer en svak sammenheng mellom rent rødt kjøtt og sykdomsrisiko, noe som antyder en mangel på bred faglig enighet om nødvendigheten av å begrense inntaket av rødt kjøtt. NNR nylig har justert sin vurdering av helseeffektene av rødt kjøtt. I et utkast fra april ble det konkludert med at rødt kjøtt øker risikoen for tre sykdommer, mens de nå mener det kun er sterk evidens for en kobling til tarmkreft.

Det som kommer frem på bærekraft er også noe kommunikasjonssjefen stusser på.

– Denne prosessen virker tidvis mer ideologisk og politisk fremfor solid, objektiv forskning. Det er for eksempel mangel på vitenskapelig metode for utarbeidelsen av bakgrunnsartiklene på bærekraft. I tillegg mangler det referanseliste samtidig som NNR-rapporten baserer seg på få og selektive studier, forteller Hollund.

At NNR later til å kun favorisere plantebasert matproduksjon er også tydelig.

– Vi har gitt innspill på at de ikke har sett på norske forhold – det vil si hva vi kan produsere her til lands, selvforsyning og så er det samtidig lite objektivt at de unnlater å nevne noen av de positive sidene husdyrproduksjon har. Arbeidet som ligger bak NNR2023 fremstår som snever og forutinntatt, sier han.

Heier på debatt om matproduksjon

– Jeg synes det er flott at mange tar del i debatten om hva vi skal spise og hvordan vi skal produsere maten her i Norge. Samtidig kan debatten mange ganger bli svært polarisert – og det er lite nyttig når det gjelder noe så viktig som maten vi produserer og spiser, forteller Hollund.

Ifølge han er det slettes ikke unaturlig at en aktør som MatPrat, som jobber på vegne av den norske bonden, deltar i spørsmål om matproduksjon.

– Det blir ofte brukt merkelapper når ulike aktører kommer med sine meninger, noe jeg bare tror bidrar til avsporinger i en viktig debatt vi kunne hatt om fakta og veien videre. Ofte blir det sånn at vi omtales som enten «kjøttmafia» eller kjøttbransjens reklamekontor.

MatPrat har mange ansatte med solid fagkunnskap på emner som bærekraft, dyrevelferd og kosthold og ernæring. Mellom det som mange ganger blir ytterpunktene i debatten, kjøtt vs. plantebasert, finnes det mange nyanser som er viktig å få frem og debattere på et faktuelt grunnlag.

– Vår påstand er at vitenskapen som skal underbygge argumentasjon og påfølgende kostråd ikke står like fjellstøtt som NNR-komiteen skal ha det til. Videre mener vi at uten en helhetlig og systematisk analyse av bærekraft og sunt kosthold blir det utydelig hva som er farget av politikk og etikk, og hva som er basert på et vitenskapelig robust grunnlag. MatPrat ønsker at Norge skal ha faglig solide kostråd som den norske befolkning kan ha høy tillit til, og vår bekymring er nå at tilliten kommer til å svekkes dersom NNR blir hovedgrunnlaget for revideringen av våre nasjonale kostråd, avslutter Jonas Eide Hollund.