– Husdyrprodusenter angripes fra flere retninger samtidig – og angrepene for både klima, dyrevelferd og helse bygger på faktafeil.

Av Georg Mathisen

Det er Norturas bærekraftleder Cecilie Hultmann som oppsummerer debatten slik. Hun var en av talerne på det store bondemøtet på Stiklestad nå i februar.

Samlingen på Stiklestad er det KLF-styreformann Terje Wester som har vært primus motor for. Han ledet da også møtet sammen med tidligere bondelagsleder Lars Petter Bartnes. Wester, som også representer Midt Norge Slakteri, tar til orde for mer dialog:

– Dette må bli et fast arrangement som kan spre kunnskap og informasjon mellom dere bønder og oss som jobber med dere i en eller annen rolle. Verdikjeden er komplisert, men vi er avhengige av godt samarbeid, sa han.

Daglig leder Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse varslet bedre tider fremover. Lavere prisvekst, sannsynligvis bedre avlingsår, opptrappingsplan og jordbruksoppgjør som slår inn. – Etter dårlige tider kommer det gode tider. Det er lov å håpe på to–tre gode år fremover nå, sa han.

Feil bruk av tall

Cecilie Hultmann trekker frem kjøttskam og veganerbudskap når hun skal forklare hvorfor bærekraft er viktig for den norske bonden.

– 45 prosent av Norges areal egner seg bare til beite. Det er dette vi må fokusere på. Vi tror at norsk egg og kjøtt fortsatt har en viktig plass på den norske bærekraftige tallerkenen. Men ikke dersom vi ikke innfrir kravene til bærekraft som samfunnet stiller, sier hun.

Når de profesjonelle synserne møtes på Arendalsuka, er det mange av dem som snakker om kjøtt. Om både kreft, miljøpåvirkning og pris. Hultmann tar den ene etter den andre i ren bløff, eller i beste fall i å bruke tallene feil.

Ultraprosessert guffe

Å si at vegetarburgeren er billigere, for eksempel: – Det er å sammenligne epler og pærer. Du får ikke de samme næringsstoffene om du spiser den ultraprosesserte, vegetariske guffa, sier hun.

– Det jeg blir så overrasket over, er hvordan dere og vi som bransje får krav om endring basert på studier som er gjort helt andre steder i verden. Matproduksjon er veldig lokalt forankret og veldig ulik, peker Hultmann på.

– I fjor var Lofotprodukt ute og argumenterte for at du kan spise 18 fiskeburgere på samme klimaavtrykk som én kjøttburger. De brukte internasjonale tall på kjøttet og Lofotprodukts egne på fisken. Sånn påvirkes dere hele tiden!

Kreft og dyrevelferd

Ifølge Cecilie Hultmann angripes husdyrprodusenten fra tre retninger. «Husdyrproduksjon ødelegger klimaet», «Det er uetisk å drepe dyr for mat til oss» og «Kjøtt forårsaker kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes». Likevel har mennesket spist kjøtt i 2,6 millioner år, og det er 10 000 år siden jordbruksrevolusjonen.

– Mye av det vi treffes av i landbruket, er faktafeil. Det handler om en feilaktig forståelse av hvordan mat produseres og hvordan gårder ser ut i Norge, sier hun.

– Hvis vi bare skal måles på klima, for eksempel, så kan vi jo flytte alle drøvtyggerne fra beite og inn i fjøs med metanfangst. Men det er ikke det vi vil fra et dyrevelferdsperspektiv eller et ernæringsperspektiv. Forsvinner beitet, så forsvinner også 24 prosent av de rødlistede artene i Norge. Vår oppgave er nettopp å se dette helhetsperspektivet, sier Hultmann.

Landbruksminister Geir Pollestad minner også om at det ikke er landbruket som har skapt klimaproblemene. – De kommer av at vi har brent for mye olje, gass og kull. Dette er hele regjeringen og forskerne enige om, understreker han. Så er landbruket en del av det samfunnet som må løse problemene.

Åpenhet og kylling

Direktør Hilde Talseth i Norsk Kylling er sjef for en bedrift med klimaløsninger for alt fra spillvarme og sjøvannskjøling til solceller, og nå er Norsk Kylling ferdige med et rugeri som ikke har klimagassutslipp.

– Vi må også se på fôr. Det har vi ikke sjans i havet til å løse alene. Vi må løse det sammen. Skal vi styrke norsk landbruk, så må vi se på kortreiste proteiner, aller helst basert på restavfallet til hverandres verdikjeder, ifølge Talseth.

Hun argumenterer sterkt for åpenhet, både om de byggtekniske løsningene og ute hos produsentene. – Derfor åpner vi dørene for alle som vil komme på besøk. Så lenge du er åpen og viser den frem, får du forståelse for produksjonen din, og du skjerper deg selv, sier hun.

Mangler kjøtt

Salgsdirektør Terje Sørnes i Grilstad er også opptatt av å bruke norske råvarer. – Da er det frustrerende å se at reguleringslagrene er stappfulle av varer samtidig som vi ikke får de råvarene vi trenger. Vi fikk for lite skinke samtidig som det ligger gris på lager, sier han.

– Markedsreguleringsordningen er riktig, men vi i bransjen må samarbeide og se på hvordan vi kan modernisere den. For eksempel ved å regulere stykningsdelene, ikke hele slakt, og ta ut varene når markedet etterspør dem, foreslår Sørnes.

– Forbrukerne bekrefter i økende grad at de ønsker å kjøpe norske produkter. Vi ønsker høyest mulig norskandel for å «please» de forbrukerne som vi ønsker å tiltrekke oss, sier Vidar Olsen, som er direktør for ferskvare i NorgesGruppen.

– Kanskje vi i verdikjeden er litt for opptatt av politikk og interne kamper. Vi mener at bonden og kjøpmannen er gjensidig avhengig av hverandre. Kjøpmannen er som bonden: Står opp tidlig om morgenen og jobber hardt. Det er masse ting vi kan samarbeide bedre om, mener Olsen.