Distribusjon:– Nøkkelen til sunn konkurranse i dagligvaresektoren
Sikring av et velfungerende marked for distribusjon ved å åpne opp for sunn konkurranse på distribusjons- og logistikkområdet! Det er et viktig poeng for KLF i bestrebelsene på å oppnå sunne forhold i dagligvaresektoren.
Det er i et høringsutspill i forbindelse med Stortingsmeldingen Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, at bransjeorganisasjonen er tydelig på dette. KLF mener stortingsmeldingen er for svak/forsiktig når det gjelder tiltak og aktive grep på dette området. Adm. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen er klar på at Stortingets næringskomite må kreve fremdrift på det han kaller «to problemområder».
Like vilkår
– Distribusjonstjenestene må åpnes opp for konkurranse. Alle leverandører og detaljister skal ha tilgang til distribusjonsløsninger på like vilkår. Vilkårene må være transparente og konkurransedyktige, og gis til både for leverandørene og detaljistene, fastslår Juul-Hansen som mener logistikksystemet omfatter langt mer enn forflytting av en vare.
«Standardiserte overganger»
Logistikk innebærer styring av vareflyten, kontroll over pris- og varedata, leveringsvilkår, ledetider, leveringsfrekvenser, lagerhold, plukk/lasting, etc. Den som har kontroll over logistikksystemet, kan gjennom dette styre konkurransekraften mellom uavhengige merkevarer og leverandører.
Å sikre at det er mulig å konkurrere om distribusjon, handler derfor om å sørge for at det er tilrettelagt en form for «standardiserte overganger» for de nevnte elementene, slik at det ikke er av betydning for verken leverandører eller varemottaker hvem som forestår distribusjonen, understreker KLF-direktøren
Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør, KLF
Egen anbudskontrakt
En måte han mener dette kan stimuleres på, er at for det offentlige storhusholdningsmarkedet kan distribusjon/logistikk i anbudskonkurransen skilles ut som egen anbudskontrakt. I anbudskonkurransen for leveranser av produktene må det da spesifiseres hvordan leveransen, inkludert data- og informasjonsstrømmer, skal tilrettelegges for grossist.
– Alternativt kan det arbeides med en modell hvor varemottaker betaler leverandøren for varene basert på informasjon fra distributør og at leverandøren betaler distributør for selve transporten og lagerholdet, mener han.
– Må kreve dokumentasjon
I høringsuttalelsen fra KLF, slås det ellers fast at alle former for rabattytelser (direkte, indirekte eller etterskuddsvis) må i størst mulig grad følge varen/varene fra leverandøren helt ut fram til forbruker.
– Både handel og industri er opptatt av å utvikle og utvide markedene for sine produkter. Fremveksten av EMV har sannsynligvis bidratt til at markedene er blitt større i volum, ofte fordi slike produkter gjerne har blitt priset lavt som prisfightere. Når industrien yter ulike former for rabatter/tilskudd for at deres merkevarer skal øke konkurransekraften vis-à-vis EMV, er det avgjørende at dette i stor grad blir videreført i forbrukerprisen. Det bør være et krav at kjedene kan dokumentere at så er tilfelle og at Dagligvaretilsynet kan kreve å få forelagt slik dokumentasjon, også for parallelle produkter innen en varegrupper, mener Bjørn-Ole Juul-Hansen.
Han understreker at KLF gir sin tilslutning til høringsuttalelsen fra DLF, selv om KLFs medlemsmasse i all hovedsak er forskjellig fra DLF sin. Det skyldes at mye i DLFs høringsuttalelse faller positivt ut for mange av KLFs 150 medlemsbedrifter som er spredte over alle landets fylker.
– Tilgang til markedet er alfa og omega for at disse bedriftene skal overleve på sikt.
Næringskomiteens medlemmer må gi klar beskjed om at de konkurransemessige forholdene skal være slik at disse har et godt eksistensgrunnlag i framtiden – ikke minst fordi samfunnet har krav på det produktmangfoldet disse bidrar til, avslutter KLF-direktøren.
