Hvor mye betyr egentlig lokalvalget for bøndene? Landbrukspolitikken vedtas av Stortinget og gjennomføres av regjeringen. Likevel mener bondelederne at kommunene og fylkestingene bestemmer over mange saker som er viktige for bøndene. Og at vern av matjorda er sak nummer én, er de to bondeorganisasjonene enige om.
– I år er veldig mange lokallag opptatt av matjorda, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.
– Matjorda er alvorlig truet i flere kommuner, og presset øker. Vi trenger lokalpolitikere som ser viktigheten av å bevare matjorda i hele Norge.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enig.
– Jordvern er sak nummer én. I tillegg er driveplikta og gode landbrukskontor kommunale saker som er viktige for bøndene, sier politisk nestleder i Småbrukarlaget, Vegard Vigdenes.
Kommunene bestemmer
Selv om jordloven begrenser bruk av dyrka mark til annet enn jordbruk, gir norske kommuner hvert år dispensasjon til omdisponering av flere tusen dekar mål matjord. Fra 2004 til 2015 ble det bygd ned 97 000 dekar matjord i Norge, ifølge Småbrukarlaget. Det tilsvarer nesten 10 000 dekar i året. Nå har Regjeringen varslet at jordvernet skal styrkes og at målet for omdisponering av dyrka mark skal være maks 2 000 dekar årlig innen 2030.
– Kommunene er planmyndighet. Derfor er det til sjuende og sist de som avgjør om vi greier å bremse nedbyggingen av matjorda, sier Vigdenes.
Bilde: Den politiske nestlederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vegard Vigdenes, i arbeid hjemme på gården Vigdenes vestre. Det er et brattlendt bruk i Forradal i Stjørdal kommune. Her, i grenda lengst unna sentrum i kommunen, har han melkekyr og ammegeit. Foto: Privat
Kjøttindustrien enig med bøndene
Styreleder Terje Wester i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er enig med bondeorganisasjonene i at vern av dyrkajord er en veldig viktig sak.
– Jeg er glad for den oppmerksomheten som saken får i lokalvalget. Kommunene må i mye sterkere grad se muligheten i å bygge ut på arealer som er mindre produktive, selv om dette er dyrere på kort sikt, mener Wester.
– De fleste medlemmene i KLF driver sine bedrifter i kommuner der matproduksjon og landbruk er viktig, og de ser nytten av å verne matjorda, sier Wester.
Landbruket viktig for kommunene
I Norges Bondelag opplever de at lokallagene rundt om i hele landet engasjerer seg sterkt nå i innspurten av valgkampen.
– Lokallagene våre gjør en kjempejobb for å belyse hvor viktig landbruket er for kommunene. Og de framhever at landbruk er viktig for vår felles beredskap, forteller bondelagsleder Bjørn Gimming.
– I mange kommuner er jordbruket hjørnesteinsbedrifter. De skaper ringvirkninger langt utenfor primærproduksjonen. Derfor er det viktig at politikere i kommuner og fylker ser denne verdien og tilrettelegger for utvikling i en svært viktig næring, mener Gimming.
Bo- og driveplikt
Småbrukarlaget mener bo- og driveplikten er avgjørende for å sikre et aktivt jordbruk som også bidrar til levende bygder. Spesielt driveplikten er viktig, hevder politisk nestleder Vigdenes:
– Mange sliter med å få brukt dyrkajorda. Det kan være areal nært fritidsbebyggelse der folk ikke ønsker et aktivt jordbruk som sprer gjødsel rett utenfor gjerdet. Eller det kan være drøye priser på leie av jord som gjør at nabobonden ikke har råd til å leie. For å møte slike utfordringer og sikre at jorda blir brukt, trenger kommunen et landbrukskontor som følger opp sin plikt til å sørge for at driveplikten blir etterlevd, mener Vigdenes.
Med hjerte for bygdene
Verken Småbrukarlaget eller Bondelaget gir medlemmene sine råd om å stemme på bestemte partier.
– I Norge kan vi heldigvis stemme på det partiet vi selv ønsker, sier Gimming.
– Men jeg tror mange bønder tenker på saker som er viktige for dem selv, når de legger stemmeseddelen i valgurna. Enten det er engasjement for matjord, bedre veier eller godt bredbånd. Det er mange saker som er viktige for bøndene.
Vigdenes mener det er viktig at bøndene stemmer på folk med et hjerte for bygdene og landbruket.
– Engasjerte folk som kommer inn i kommunestyret, får etter hvert stor innflytelse på nasjonalt nivå i partiet sitt, og dermed på utformingen av landbrukspolitikken, mener Vigdenes.
