Vikar i pelsdyralslaget

John Nordal avsluttet veterinærstudiet ved NVH høsten 1968 og begynte i desember samme år som vit.ass. ved Institutt for næringsmiddelhygiene. Der jobbet han i vel fem år både som forsker og amanuensis.

– Jeg ble bedt om å ta et vikariat ved Norges Pelsdyralslag, og ble der i to og et halvt år med bl.a. ansvar for dyrehelsen hos mink/rev. På slutten av vikariatet ble jeg kontaktet av forskningssjefen ved Matforsk som ba meg søke en forskerstilling ved instituttet. Den takket jeg ja til, og ble i den frem til siste halvdel av 1979.

Så fikk jeg den ledige stillingen som veterinærinspektør i Landbruksdepartementet etter Atle Ørbeck Sørheim (som ble leder av det nyopprettede Statens næringsmiddeltilsyn). I disse ti årene, med varierende, arbeidsoppgaver, fikk jeg en bred faglig videreutdannelse og kompetanse i hygienespørsmål, mikrobiologi, næringsmiddelkjemi og kjøtteknologi, sier John Nordal.

Samarbeidet med Bakke

Nordals målsetting var å bli byveterinær eller inneha en stilling i næringsmiddelindustrien. Han søkte stillingen som veterinærinspektør Veterinærdirektoratet og hadde den i et halvt år. Så ble det ledig stilling som produksjonssjef sentralt i Gilde Norge i 1980. Her ble Nordal ti år.

– Ansvarsområdet i kjøttsamvirket var FoU, produktutvikling og kvalitetsansvarlig for foredlede kjøttprodukter i hele Gilde Norge, samt alle distriktsorganisasjonene. Et stort og spennende ansvarsområde og særlig dette med nitrat og nitritt i farseprodukter var veldig fokusert den gang. På grunn av mye fokus på kreftkallende nitrosaminer, ville Helsedirektoratet forby bruken av nitrat og nitritt i kjøttvarer. Kåre Bakke og jeg var på vegne av kjøttbransjen sterkt imot dette. Alle kjøttvarene ville bli grå og dette var ensbetydende med katastrofe for norske kjøttvarer. Kunne vi få redusert mengden? Etter mye frem og tilbake produserte jeg en farse med 60 ppm nitritt. Analysen av farsen viste i underkant av 30 ppm. Dette var nok hovedsaken til at det ble gitt tillatelse til å tilsette 60 ppm, fastslår Nordal.

Fremmedprotein i kjøttvarer

Det var stor fokus på kvalitet og pris på foredlede kjøttvarer på 1980-tallet. Økt bruk av fremmedproteiner/kaseinet og soya preget bransjen. Omfattende import av soya og kaseinet bidro til bl.a. soyaburgere og billig sportswiener.

– Jeg hadde jobbet med såkalte semikvantitative analyser på fremmedproteiner ved NVH. Derfor tok jeg saken opp med Sørheim i SNT og det ble vedtatt en maksimumsgrense på to prosent fremmedprotein i kjøttvarer. Kvaliteten på ferdigvarene ble vesentlig forbedret og vi fikk nye kjøttforskrifter med krav til navn og sammensetning av definerte produkter. Dette førte til en markant økning i kjøttomsetningen, forteller Nordal.

Industripakket kjøtt

– Ferdigpakket kjøtt i butikk, eller det vi dag kaller industripakking, fikk et løft da du var aktiv i bransjen. Fortell litt om din rolle her.

– Salg av ferdigpakket ferskt kjøtt i butikk var noe man for noen år siden bare kunne drømme om. Men utvikling av en gassblanding av C0₂ og CO, bidro til fin fersk farge i hele lagringsperioden. Det førte igjen til at kjøttsalget og totalomsetningen gikk opp bl.a. fordi lavprisbutikker som Rimi fikk ferskt kjøtt/biff og fileter i sitt sortiment. Pakketeknikken ble til gjennom et tidligere samarbeid jeg hadde hatt med forskere på Matforsk. Hadde nesten forventet en hilsen fra datidens Rimi-eier, Stein Erik Hagen.

– Salg av ferdigpakket ferskt kjøtt i butikk, det vi i dag kaller industripakket kjøtt, var noe man for noen få år siden bare kunne drømme om.

Synonymt med Prior

For de fleste i vår bransje er navnet John Nordal synonymt med Prior. Det har bl.a. sammenheng med at Prior-systemet ønsket å ha han med på oppbygging av industriell skjæring og foredling av kylling og kalkun.

– Veldig spennende og interessant. Ikke minst var det upløyd mark i norsk bransjesammenheng. Og mens vi er inne på kylling og fjørfe: Også jeg har opplevd problematikken rundt fugleinfluensa på nært hold. Mediepågangen den gang var minst like stor som i dag og situasjonen bidro til at fjørfehusene ble rustet opp i rene og urene avdelinger. Dermed klarte vi også langt på vei å eliminere både salmonella og Campylobacter-problemet.

Utnyttelse av eggeskallet

Etter at Nordal gikk av med alderspensjon i Nortura, ble han engasjert som spesialrådgiver i Norilia.

– Utnyttelse av biprodukter/plussprodukter fra slakting og foredling ble mitt hovedfokus her. Dessuten det vi «på godt norsk» kaller Enzymatisk hydrolyse av rester av fjørfekjøtt på bein etter nedskjæring. Resultatet av dette arbeidet ble et prosessanlegg ved slakteriet på Hærland. Vi snakker her om utvikling av helsemessig meget interessante produkter (proteiner, peptider og aminosyrer).

Utnyttelse av eggeskallet er også et felt Nordal har vært innom. Eggeskallhinne til plasterproduksjon og skallet til kalktabletter til mennesker. Det var ved Norturas anlegg for eggprodukter på Revetal at man aller først begynte å skille eggeskallhinne og eggeskall.

Også spekemat

– Du har også engasjert deg i produksjon av spekemat? Store sprang med andre ord.

– Ja det kan du godt si. Bakgrunnen for dette engasjementet var at husfloraen av bakterier i anleggene ble borte på grunn av nye moderne vaske- og desinfeksjonsmidler. Dette skapte problemer for spekemat-produksjonen. Men etter hvert som vi lærte å bruke startkulturene, ble produksjonen mer stabil og trygg, forteller Nordal.

Tar vi med at den snart 80 år gamle bransje- og fagmannen har sittet i styret i datidens Matforsk (nå Nofima), styret i Godt Norsk (nå Matmerk) og styret i Norges slakterilaboratorium, skulle det meste være nevnt. En mangslungen og interessant yrkeskarriere med andre ord.