Storfebonde Marius Øverland i Skien «mister» rundt 25 prosent av bunnlinjen som følge av prisnedgang og økning i omsetningsavgiften på storfekjøtt. – Kritisk for min virksomhet og ekstremt frustrerende, fastslår Øverland.

Av Per A. Sleipnes

Skiens-bonden driver Meltvedt Gård sammen med sin kone og det handler først og fremst om ammekuproduksjon. Gården består av ca. 230 mål dyrket mark og 100 mål skog. I øyeblikket teller besetningen på gården et sted mellom 35 og 40 ammekyr. Dyrene leveres til Jens Eide i Lillesand.

Av en total omsetning på tre millioner kroner i fjor, skrev 65 prosent seg fra kjøttproduksjon. Bunnlinjen har ligget på mellom 250 og 300 000 kroner de siste årene, og når den reduserte kjøttprisen, samt den økte omsetningsavgiften slår inn, utgjør det om lag 70 000 tapte kroner.

«Nuller» ut jordbruksoppgjør

– Dette går direkte på bunnlinja vår og vi er nå nødt til å vurdere om det grunnlag for å drive slik vi gjør i dag. Situasjonen vi har havnet i er ekstremt skadelig for oss og den «nuller» på mange måter ut to brukbare jordbruksoppgjør. I motsetning til andre, har ikke vi mulighet til å hente de tapte kronene andre steder. Eneste løsning for oss vil i så fall være total omlegging av driften, sier Øverland.

Utsatt levering

– Er det ingen ting dere kan foreta dere for å avhjelpe situasjonen?

– Vi kan selvsagt utsette levering av dyr til slakt, men jeg frykter at den situasjon vi har nå ikke bedrer seg vesentlig neste år, sier Øverland som karakteriserer det som trasig at han og hans kollegaer nå betaler regningen for at store mengder storfekjøtt blir fryst inn på reguleringslager av markedsregulator Nortura.

Mye negativitet

Men Øverland er nøye med å ikke legge skylda på noen spesifikke aktører. Til det er norsk landbrukspolitikk for komplisert, mener han.

– Er du på noen måte overrasket over den utviklingen vi når ser og har sett den siste tiden?

– Nei, dette er et forventet scenario. Det negative trykket vi har hatt på rødt kjøtt får nå konsekvenser. Rødt kjøtt er blitt syndebukken i alle sammenhenger, og det gir seg selvsagt utslag. Nå må vi som sagt sette oss ned å vurdere om vi kan fortsette dagens driftsform. Lønnsomheten er pr. nå langt unna det vi har lagt til grunn og det må vi forholde oss til. Kanskje er det grønnsakproduksjon det skal satses på, her på Meltvedt gård, reflekterer Marius Øverland.

Løsdrift-prinsippet

Hele ammekuproduksjonen på gården (Charolais) baserer seg utelukkende på løsdriftprinsippet. Dyrene beveger seg tilnærmet helt fritt over store arealer sommer som vinter. Og ikke minst: alt av fôr og gjødsel til dyrene produseres på gården.

– Alt av marginer har til nå gått med til å betale ned på gjeld. Vi har derfor ikke tatt ut lønn siden vi startet opp i 2015. Det er investert mellom sju og åtte millioner kroner i gården.

– Behov for endringer

Leder i Omsetningsrådet, Bjørg Tørresdal, sier hun har respekt for reaksjonene som kommer etter at rådet økte kjøttsatsene.

– Det er en ekstraordinær situasjon og det er behov for reguleringstiltak for alle kjøtt-slag. Det er behov for å legge mer kjøtt på reguleringslager. Økningene i kostnader er av en slik størrelse at det er behov for endringer i satsene for omsetningsavgift for alle kjøttslag, sier Bjørg Tørresdal.

Slakting kalver

Høyere renter og økte priser har bidratt til at etterspørselen etter storfekjøtt har gått ned, forteller Ole Nikolai Skulberg, direktør i Totalmarked kjøtt og egg i Nortura.

En ny prognose fra nettopp Nortura, som er markedsregulator for kjøtt og egg, viser at reguleringslagrene med kjøtt vil passere 12 000 tonn mot slutten av året. Av dette tyder mye på at storfekjøtt utgjør rundt 7000 tonn.

– Ja, lagrene er nå stå store at det kan bli snakk om å slakte ut kalver for å bøte på situasjonen.

Det gir effekt utover i 2024 og 2025 i form av reduserte tilførsler, sier Skulberg. Han håper Omsetningsrådet blir med på en kompensasjonsordning for å få til mer slakting av kalver.

1300 tonn småfe på lager

– Hva er situasjonen for småfe?

– Situasjonen for småfe ser vi ikke på som så dramatisk. Der er det mer normal innfrysing, men omsetningsavgiften blir økt for å finansiere innfrysingen. På sau og lam forventer vi at lageret bygger seg opp til 1300 tonn, sier Skulberg.