Dramatisk snuoperasjon om dobbel mottaksplikt
Statsråd Olaug Bollestad lyttet til bøndene og Nortura og snudde det døve øret til den frittstående del av kjøttbransjen. Det er konklusjonen etter at det nå er klart at markedsregulator Nortura allikevel ikke blir pålagt dobbel mottaksplikt for kjøtt.
For ett år siden foreslo Landbruks- og matdepartementet flere endringer i markedsreguleringen for jordbruket. Ett av forslagene var å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt. Det ville bety at markedsregulator, (Nortura), har plikt til å ta imot slakt ikke bare fra alle primærprodusenter, men i visse situasjoner også fra andre slakterier. Nå er det klart at dobbel mottaksplikt ikke blir innført.
Koordinert stormløp
– Opp som en okse og ned som en slakteskrott er vel en grei betegnelse på regjeringens kuvending i spørsmålet om avgrenset dobbel mottaksplikt for kjøtt. Jeg er skuffet over at de har manglende tro på egne vurderinger og heller stoler på et regissert, koordinert stormløp fra de bondeeide matvaregigantene, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF.
– Ivaretar samfunnsoppdraget
Selv sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) at de har lyttet til jordbrukets organisasjoner som var tydelige på at dobbel mottaksplikt ville svekke Norturas evne til å ivareta det samfunnsoppdraget de har som markedsregulator.
– Dette er viktige justeringer som gjør at vi ivaretar bondens interesser, samtidig som vi sørger for en fungerende konkurranse i foredlingsleddet, sier Bollestad
Mer klimavennlig
Dette kjøper ikke KLF-direktøren. Han viser til et 20 år gammelt forslag der hele kjøttbransjen var enige om at de private aktørene skulle få en rolle i markedsreguleringen. Forslaget ble stoppet, og diskusjonen rundt legitimitet og konkurransevridning i markedsreguleringen har fortsatt frem til i dag.
– I 2016 fremmet Nortura og KLF et felles forslag der de private varemottakene ble mer delaktig i markedsregulering. Men med Frp-statsråder i Landbruks- og matdepartementet, ble tommelen vendt ned. De vil jo helst ikke ha noen form for regulering, så en forbedret markedsregulering passet dem dårlig. KrF på Stortinget tok deler av forslaget videre med utsikter til å finne en løsning. Med KrF i statsrådsstolen fant de løsningen; en løsning som fortsatt gir full kontroll for markedsregulator. Den er dessuten billigere enn dagens ordning, med mer klimavennlig og rettferdigere konkurranse. En god løsning som de altså nå velger å gå bort fra, sier en oppgitt Juul-Hansen.
Skandale
Men det stopper ikke her. KLF-direktøren blir om mulig enda mer oppgitt over at regjeringen står fast på forslaget om å innføre begrensninger i forsyningsplikten på egg.
– Det er et paradoks at samtidig med at Regjeringen har levert en melding til Stortinget om konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren, så velger de å innføre et ekstremt konkurransehemmende regelverk i eggsektoren. Begrensningen i forsyningsplikten på egg vil låse markedet. I praksis vil det bli umulig for uavhengige selskaper å konkurrere om avtale med de store kjedene. KrF gir nå Nortura total markedskontroll i eggsegmentet, og for eggbonden blir risiko ved bytte av varemottaker langt større enn det den har vært. Ordet skandale er fristende å ta i bruk. Løsningen vil øke sannsynligheten for større markedsoverskudd og økte reguleringskostnader for egg på bøndenes bekostning, avslutter KLF-direktøren.
Tilfreds
Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, er svært tilfreds med det som har skjedd.
– Dette er bra fordi vedtaket holder fast ved kjernen i mottaksplikten. Den skal være en risikoavlastning for bøndene, ikke for industrien.
Dobbel mottaksplikt for kjøtt vil være konkurransevridende til fordel for andre industriaktører enn markedsregulator, sier Bartnes.
Han mener dobbel mottaksplikt i praksis ville betydd en sentralisering av norsk landbruk og en svekkelse av den politiske målsettingen om å ha et landbruk over hele landet.
