Metodene som ligger til grunn for EAT-Lancets arbeid og konklusjoner knyttet til kjøttforbruk, er svært mangelfulle og er verken systematisk eller transparente Det slås fast i en fersk rapport fra det uavhengige analyseinstituttet EpiX Analytics.

Per A. Sleipnes

Det er på oppdrag fra MatPrat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt, at instituttet nå har gått grundig gjennom metodikken i EAT-Lancet-rapporten som ble lagt fram i januar i år.

I denne slår EAT Lancet fast at daglig inntak av kjøtt bør være på maksimum 14 gram. Det tilsvarer 98 gram kjøtt i uka, eller 392 gram i måneden. Det vil i praksis si én pakke kjøttdeig.

Mye oppmerksomhet

Det faktum at EAT-rapporten anbefalte kun 14 gram rødt kjøtt (storfe, sau og gris) om dagen, fikk mye oppmerksomhet etter lanseringen. En del av den norske kritikken har gått på at vi som bor i et land som egner seg best til beiteproduksjon, bør spise kortreist, norsk kjøtt. Bare tre prosent av Norges areal er nemlig egnet til jordbruk, og kun en tredjedel av dette igjen, egner seg til kornproduksjon. De øvrige to tredjedelene er best egnet til dyrking av gress.

Grundig gjennomgang

MatPrat fant anbefalingene i EAT-Lancet-rapporten så spesielle at man altså valgte å engasjere det uavhengige internasjonale analyseinstituttet EpiX Analytics for å ta en gjennomgang av metodikken i rapporten. Det fremkom at dietten var fastsatt utelukkende fra et helseperspektiv, og MatPrat reagerte derfor på at EAT-Lancet sine anbefalinger avviker såpass mye på flere områder fra offisielle kostråd i Norge og en rekke andre land. Derfor søkte MatPrat å forstå hva som dannet grunnlag for EAT-Lancet sin diett.

– Epix’ sin faggruppe, med ekspertise i epidemiologi, modelleringsarbeid, risikoanalyse og folkehelse, har derfor gått gjennom den delen av EAT-Lancet-rapporten som omhandler kosthold og helse. Dette inkluderer også rapportens vedlegg og støttelitteratur, fastslår fagsjef ernæring, bærekraft og dyrevelferd, Trine Thorkildsen, i MatPrat.

Fikk ikke svar

– Vi i MatPrat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt stilte flere spørsmål ved hvordan EAT-Lancets rapport (Commission on Healthy Diets From Sustainable Food Systems) på flere områder kom frem til helt andre anbefalinger enn de fleste andre kunnskapsoppsummeringer og kostholdsråd verden over. Vi har ikke klart å lese oss frem til hvilken metode som er brukt til å tallfeste dietten, eller finne systematikk i utvalget av studier som er lagt til grunn for rapporten, og hvilke som er utelatt – ei heller i hvordan de inkluderte studiene er blitt behandlet. Både MatPrat og EpiX Analytics har gjentatte ganger kontaktet EAT Foundation og ulike aktører i forskerteamet bak EAT-Lancet sitt arbeid med våre spørsmål, men har ikke fått svar. Tidligere i år besluttet vi derfor å engasjere det uavhengige analyseinstituttet EpiX Analytics for å gjøre en gjennomgang av metodikken i rapporten for oss, sier Thorkildsen. Nylig ble en kommentar publisert i tidsskriftet The Lancet fra EpiX Analytics hvor de påpeker noen av sine funn.

Mangelfulle metoder

Her er noe av det EpiX Analytics griper fatt i sin konklusjon etter gjennomgangen av EAT Lancet-rapporten.

• Beskrivelse av metodene som ligger til grunn for EAT-Lancets arbeid er svært mangelfulle og verken systematiske eller transparente.
• Tidsskriftet The Lancet krever vanligvis at rapportering om globale helseberegninger skal følge konkrete retningslinjer for å sikre nøyaktighet, transparens og reproduserbarhet. Disse retningslinjene er ikke hensyntatt av EAT-Lancet
• EAT-Lancet har ikke redegjort for om de har gjennomført en systematisk metode for litteratursøk. De gir ikke informasjon om hva som eventuelt har vært inklusjons- og eksklusjonskriterier for utvalg av vitenskapelig litteratur som har dannet grunnlag for analyser og resultater. Dette er normalt standard krav for publisering av forskning i vitenskapelige tidsskrifter.
• EAT-Lancet redegjør ikke for hvilken metodikk som er benyttet for å komme frem til de konkrete tallfestede mengdeanbefalingene for ulike matvarer. Det er verken åpenbar logikk eller systematikk bak hvorfor de ulike mengdeanbefalingene er satt.
• EAT-Lancet beregnet antall dødsfall som kunne vært forebygget ved en omlegging til EAT-Lancet-dietten. De beskriver imidlertid ikke hvordan de har valgt ut de aktuelle risikostørrelsene for inntak av matvarer og tilknyttede helseutfall som ble benyttet i beregningen, og som er avgjørende for resultatene/konklusjonene.

Overestimering

EpiX Analytics har også funnet flere andre betydelige svakheter og feil ved arbeidet til EAT-Lancet, både hva gjelder premisser lagt til grunn for arbeidet og ved dataanalysene.

– EAT-Lancet beregnet antall dødsfall som kan forebygges med deres diettanbefaling, men sammenligningen utføres ikke på likt grunnlag. EAT-Lancet-dietten er optimalisert når det gjelder kaloriinntak, mens sammenligningsdietten gjenspeiler det faktiske kaloriinntak i dagens samfunn. I dag er svært mange, spesielt i den vestlige verden, overvektige, og i en del utviklingsland er underernæring også en betydelig utfordring. Overvekt og underernæring fører i seg selv til helseutfordringer og for tidlig død. Dermed er den påståtte effekten av å følge matvareanbefalingene i EAT-Lancet-dietten trolig en betydelig overestimering, avslutter Trine Thorkildsen.