Farse på topp i ‘Pølsebuå’
Kjødhannlaren så ut over burgerrestaurantene og bestemte seg for å bygge god, gammeldags pølsebod. Men Pølsebuå te Håland selger mer farse i brød enn pølse i brød.
Pølsebuå te Håland ligger sentralt i Kleppe, rett over veien for det store kjøpesenteret Jærhagen.
– Det er det internasjonale tegnet for farse, forteller Monica Oliversen. Den daglige lederen hos Håland Kjøtt tar tak i den jærske nasjonalretten og holder den med begge hendene som om den skulle vært en hamburger. Men det er den naturligvis ikke. Veldig langt derifra. Uansett: Tohåndsgrepet er selve symbolet på farse.
Sør for Skjævelandsbrunå
– Farse er veldig gammelt sør for Skjævelandsbrunå, fastslår hun. Da snakker hun om den gamle broen over Figgjoelva, som markerer grensen mellom kommunene Klepp og Sandnes.
– Så har det blomstret voldsomt fra 1970-tallet. Selv om dette er pølsebod, selger vi nesten mer farse enn pølser, sier Monica Oliversen.
Når Håland-sjefen snakker om «baconfarse» eller bare om «farse», så er det et produkt som alle kjenner på Jæren, men som ikke er enkelt å få tak i ellers i landet. Det finnes paralleller med en solid skive kjøttpudding, hvis du vil sammenligne med et riksprodukt – men det bør du nok ikke.
I bladet Kjøttbransjen presenterer vi pølsebodene rundt om i landet som fortsatt eksisterer i beste velgående. Se alle som er omtalt til nå på tema "Pølseboder landet rundt"
Se for deg hendene til Monica Oliversen uten mat, og du ser det internasjonale tegnet for farse.
Burger-irritasjon
Håland Kjøtt flyttet til dagens lokaler, rett over veien for kjøpesenteret Jærhagen, i 2015.
– Vi hadde et mindre utsalg i Kleppekrossen. Så flyttet vi opp her, og vi var den første slakterbutikken som laget restaurant. Der serverer vi tradisjonsmiddag. I 2019 bestemte «kjødhannlaren», Idar Håland, at vi skulle satse på god, gammeldags pølsebod igjen, forteller Oliversen.
Da hadde han stått og sett på mangfoldet av kinesiske restauranter, kebabsjapper, thaimatplasser og to amerikanske burgerkjeder et steinkast fra slakterbutikken. Det som manglet, var en god, gammeldags pølsebod som formidler jærske og norske mattradisjoner, sier Håland. Resultatet ble Pølsebuå.
Therese Opheim byr på pølser som ikke er kortreiste i det hele tatt – de er ureiste, ifølge Håland Kjøtt.
Fem millioner
– Det var ikke så mange som hadde tro på det, men det ble en suksess. I fjor omsatte vi for fem millioner kroner. Det er som en liten slakterbutikk på Østlandet, ifølge Oliversen.
Hun liker å erte østlendingene litt og er stolt av at fem de 32 slakterbutikkene som er igjen i Norge, ligger på Nord-Jæren.
I fjor var NRK på Pølsebuå og laget en sak om farse til Norge Rundt. Etter det innslaget økte salget med 70 prosent.
Skilter på jærsk
Det er ikke bare farsen som er lokal i Pølsebuå. – Det er ingenting som ligger i disken, som snakker engelsk. Vi driver med ureist kjøtt. Det er NRF fra gårdene her, forteller hun. I farsen og pølsene er det svin, selvsagt, men også storfekjøtt.
– Vi selger mest krydderpølse og kjøttpølse. Så endrer kjøttpølsemenyen seg. Det kan være chorizo eller wild west, for eksempel. Det som er viktig, er at pølsene blir lagt inn i snittposer. Når du skal ha en med alt, så ligger alt det gode nedi bunnen slik at du kan vrenge posen.
Egen ketchup
Håland-spisestedene kan gjøre et stunt av og til med spesialkyr, også. – Det som er viktig for oss, er at vi kan fortelle historien. Vi pleier å ha et helt lår inne i tørkeskapet. Da vet vi navnet på kua og hvor mye melk hun har gitt. Verdiene er ekstremt viktige for oss her, sier hun.
En standardpølse på Pølsebuå serveres med Hålands egen ketchup, i tillegg til sennep og stekt løk – og så blir gjestene spurt om rekesalat, potetsalat, rå løk og syltet løk. Til farse er tilbehørslisten enda lenger. Men både til pølser og farse er det ketchup som er aller mest populært.
Traktorseter
Også lokalene er tradisjonelle og lokale. Huset som i dag er Pølsebuå, sto der fra før, men alt på innsiden ble revet og byttet ut. Her er det disk av brukte bord fra en revet låve, himling av bølgeblikk som også stammer fra et fjøs og krakker av traktorseter fra den tiden da setene var i metall.
På den andre siden av gårdsplassen ligger butikken og Edeståvå. Det er Hålands restaurant med alt fra komler til pannekaker på menyen. Der er det også konserter og andre arrangement, med plass til 85 gjester.
– Inne i Grillståvå kan de sitte 22 på langbord og få et show fra kjøtthandleren der de spiser seg gjennom hele dyret, «håve te hale». Og på baksiden av Pølsebuå har vi et eget lokale som for eksempel kan brukes til en minnestund, viser Monica Oliversen.
