– Feilinformasjon om Matprat
– At landets viktigste næringslivsavis mener at MatPrat/OEK bør legges ned, lever jeg godt med. Men at det framsettes feilaktige påstander om norsk kjøttproduksjon og generisk markedsføring av norsk kjøtt, er det verre å leve med.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Adm. direktør Dag Henning Reksnes (bildet) i MatPrat/OEK, er lite imponert over presisjonsnivået i avisa Dagens Næringsliv (DN). For en tid tilbake fokuserte avisen på Opplysningsvirksomheten i landbruket generelt, og MatPrat (OEK) spesielt. Et fokus som slett ikke var av den positive sorten.
Ingen referanse
– En skulle tro at DN stilte krav til sin egen redelighet og faglighet når avisen kritiserer andre, men de gjør kanskje et unntak for det som har med norsk landbruk å gjøre. Påstanden om at generisk markedsføring ikke virker, kommer fra en setning – en påstand – som dessverre stod på trykk i Markedsbalanseringsutvalgets rapport tilbake til 2015. Det finnes ingen referanse som underlag for påstanden, og om generisk markedsføring virker ble heller ikke diskutert av utvalget. Men i ettertid har både statsråder og nå DN funnet «sannheten» om generisk markedsføring, påpeker Reksnes.
Han mener derimot at det finnes store mengder forskning og fagartikler om generisk markedsføring. Kunnskap som flere av oss har prøvd å spre til relevante politiske miljøer, medier og organisasjoner. Og i denne litteraturen blir det slått tydelig fast: Generisk markedsføring virker, og den virker spesielt godt for bonden. Det burde egentlig bevilges mer penger til generisk markedsføring her i landet, er konklusjonen til MatPrat-sjefen.
Syndebukk
– Senest kom dr.oecon Magne Supphellen ved NHH i Bergen nå i slutten av oktober med en gjennomgang av den nyeste forskningslitteraturen på området, som stadfester at generisk markedsføring virker.
Dette får oss til å tenke at det er andre grunner enn generisk markedsførings elendige effekt som foranlediger slike avisoppslag. Kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, har blitt den nye syndebukken. Alt som er galt på kloden vår har sammenheng med kjøtt. Dårlig for klima, dårlig for dyra og dårlig for helsa. Heldigvis er ikke dette sannheten, men noen prøver å gjøre det til en sannhet. Derfor er det svært viktig for norsk landbruk å praktisere åpenhet, ærlighet og faktabasert kommunikasjon – slik at virkeligheten for norsk kjøttproduksjon kommer fram, understreker Reksnes.
Balansert kosthold
– Men er det ikke klimautfordringer knyttet til kjøttproduksjon og er det ikke slått fast at rødt kjøtt i noen grad kan ha en negativ helseeffekt?
– Jo, det finnes klimautfordringer for rødt kjøttproduksjonen. Men vi bruker hovedsakelig norske korn, gras- og beiteressurser for å produsere mat nasjonalt, helt i tråd med FNs målsettinger. Hvorfor settes ikke søkelyset like sterkt på klimagassutslippene fra reiseliv, olje- og gassindustrien, transport osv.? Når det gjelder humanhelseutfordringer er disse knyttet til en liten økt risiko for tarmkreft ved inntak av bearbeidet kjøtt eller ved et ensidig kosthold med mye rødt kjøtt. Men kjøtt inngår i de offentlige kostrådene og hører hjemme i et balansert kosthold – og det norske kjøttforbruket er ikke spesielt høyt. Hvorfor blir da rødt kjøtt sammenliknet av flere risikomessig med å røyke, spør Dag Henning Reksnes?
Bland verdens beste
Han peker dessuten på at det finnes dyrevelferdsutfordringer også i norsk matproduksjon. Men norske bønder er blant de aller beste på dette viktige området, og det jobbes kontinuerlig for å bli bedre.
– I MatPrat/OEK vil vi uansett fortsette innsatsen for den norske bonden og det norske landbruket. Fordi det vi gjør virker, fordi vi har et sunt landbruk og fordi flere og flere dessverre har fått altfor stor avstand til hvordan norsk matproduksjon reelt skjer og hvorfor det er viktig å ha norsk matproduksjon, avslutter Matprat-direktøren.
