Salget av antibiotika til landdyr var i fjor det lavest salget rapportert siden registreringene startet for 30 år siden. Det går fram av den ferske NORM-VET-rapporten. Den viser at antibiotikaresistens hos dyr i Norge ikke er et stort problem.
NORM-VET er det norske overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler, og som Veterinærinstituttet utfører på oppdrag fra Mattilsynet
Rapporten er en felles publikasjon som oppsummerer resultatene for bruk av antibiotika til dyr og mennesker, samt forekomst av antibiotikaresistens i bakterier fra fôr, dyr, mat og mennesker. Årets rapport oppsummerer data fra 2022.
Mye godt arbeid
– At vi fortsatt har en god situasjon både når det gjelder resistens og forbruk, viser at det gjøres mye godt arbeid på mange nivåer i Norge, fra dyreeier og næringsorganisasjoner, til veterinæren, kunnskapsstøtteinstitusjonene og opp til myndighetene. Sykdomstrusler og zoonoser, mer resistente bakterier i andre land og på humansiden, understreker betydningen av å følge utviklingen nøye også framover, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet.
God situasjon
– Resultatene fra overvåkingen av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat i 2022 bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.
Rapporten gir også oversikt over forbruk av antibiotika. I 2022 ble det solgt 4623 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, noe som er det laveste salget registrert (data tilgjengelig fra 1993). Av dette var 4241 kg brukt til matproduserende landdyr og 382 kg ble brukt til kjæledyr. I tillegg ble det brukt 425 kg i fiskeoppdrett.
Viktig driver
Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens og i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015–2020, som fortsatt brukes som sammenlikningsgrunnlag fram til oppdatert handlingsplan foreligger, ble det satt mål om reduksjon av forbruk av antibiotika. Disse målene ble oppnådd for matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Siden 1993 har forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk vært svært lavt og var i 2022 mer enn 99 prosent lavere enn i toppåret 1987.
Dette er status for antibiotikaresistens
I 2022 ble det undersøkt bakterier fra jurbetennelse hos ku. Bakteriene som ble undersøkt var Staphylococcus aureusog koagulase-negative Staphylococcus. Pseudomonas aeruginosa fra forskjellige infeksjoner hos hund, ble også undersøkt. Majoriteten av alle disse bakteriene var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det var lite multiresistente bakterier.
Fra friske produksjonsdyr ble det undersøkt blindtarmsprøver fra flokker av slaktekylling og kalkun. Fra disse prøvene ble det isolert bakterier som benyttes som indikatorer for å måle antibiotikaresistens; E. coli og Enterococcus spp., samt at det ble lett spesifikt etter noen resistente bakterier av særlig interesse pga. deres spesielle betydning ved behandling av infeksjoner hos mennesker.
Majoriteten (~80 prosent) av de undersøkte E. coli isolatene fra både kylling og kalkun var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for. Det var lite multiresistente bakterier, og svært lite av resistensformer av særlig interesse slik som E. coli resistente mot 3.–4. generasjons cefalosporiner. Andelen fullt følsomme isolater har vært relativt stabil siden 2014 (2016 hos kalkun), og den tidligere meldte økningen i resistens mot kinoloner hos kylling ser nå ut til å ha stagnert. Kylling- og kalkunkjøtt ble også undersøkt, uten funn av E. coli resistente mot 3.–4. generasjons cefalosporiner.
Disse resultatene fra kylling og kalkun er i samsvar med resultatene fra de siste årene, og bekrefter at tiltakene iverksatt av næringen for å kontrollere og få ned forekomsten antibiotikaresistens har vært vellykket.
