– Klimasmart Landbruk har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk, uten at det skal gå på bekostning av produksjonen av mat og næringens konkurransekraft. For å oppnå denne målsettingen, er det utviklet et felles klimaverktøy, Klimakalkulatoren, for en samlet landbruksnæring.

Av Per A. Sleipnes

Slik formulerer markedssjef Heidi Thorin Olsen i Landbrukets Klimaselskap SA seg når hun peker på viktigheten av at norske bønder bruker Klimakalkulatoren. Et samlet landbruk har siden 2016 jobbet med utvikling av en felles klimakalkulator. Arbeidet er organisert gjennom prosjektet Klimasmart Landbruk som eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA.

– Gårdsbruk i Norge er forskjellige, men har mange felles trekk. Men det er mange ulikheter med tanke på å iverksette klimaløsninger tilpasset egen drift. Blant faktorene som skiller gårdsbruk fra hverandre er geografi, produksjon og jordsmonn, klimatiske forhold, eiendomsstruktur, størrelse og driftsøkonomi, forklarer Thorin Olsen.

Desember 2016

Det var i desember 2016 at «Klimasmart Landbruk» ble etablert av TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving. Fra 2018 og frem til i dag har Landbrukets Klimaselskapet utviklet kalkulatorer som kan benyttes for stadig flere produksjoner i forbindelse med klimadokumentasjon på bondenivå.

I 2023 var det en stor økning i antall bønder som tok i bruk klimakalkulatoren Det er NMBU som har utviklet flere husdyrmodeller og faglig ansvarlig for ulike produksjoner på oppdrag fra Landbrukets Klimaselskap SA.

Intensjonsavtale

– For å følge opp klimaavtalen mellom staten og jordbruket, utformet næringen i fellesskap en plan som beskriver hvordan forpliktelsene skal nås – Landbruket klimaplan.

For fire år siden inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale med regjeringen om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021–2030.

I avtalen forplikter partene seg til å bidra til en samlet klimagassreduksjon på fem millioner tonn CO₂ekv. Poenget er at verden trenger mer klimasmart matproduksjon, fastslår Heidi Thorin Olsen.

Og hun fortsetter: – Gjennom prosjektet Klimasmart Landbruk tilrettelegger en samlet næring for mer klimaeffektivt norsk matproduksjon, altså mer mat med lavere klimaavtrykk og økt bruk av fornybare ressurser.

Dette gjør vi gjennom utvikling av landbrukets egen klimakalkulator, samt å tilrettelegge for klimarådgivning og kunnskapsdeling

Må gi samtykke

Totalt antall bønder som søker produksjonstilskudd er nå nær 38 000. Over 8500 bønder har allerede tatt i bruk kalkulatoren og det representerer 22 prosent av norske bønder. Bønder som i tillegg kan bruke kalkulatoren er nå 67 prosent.

Hver enkelt bonde må gi samtykke til at Landbrukets Klimaselskap kan hente data og beregne klimaavtrykket på gården. Når det er gjort får bonden innsikt i gårdens klimaavtrykk og kan deretter utarbeide sin egen klimaplan sammen med en rådgiver.

– Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over muligheter for klimagasskutt og økt opptak av karbon på gårdsnivå. Hvilke klimagrep som passer, varierer fra gård til gård.

Klimakalkulatoren bidrar til at bonden kan ta effektive og målrettede valg tilpasset egen drift og eget utgangspunkt. Bonden kan få veiledning og hjelp gjennom kurs og rådgiving.

Bærekraftrapportering

Hver enkelt bonde er samtidig en viktig brikke i det samlede arbeidet for å nå klimamålene, i det du kjenner til klimatrykket på din egen gård. Det er av stor verdi at du kjenner din gårds klimaavtrykk i flere henseende; du bidrar overfor din varemottager som må kjenne det samlede klimaavtrykket for å kunne levere til næringsmiddelindustrien, som igjen skal rapportere på bærekraft. – og du vil kunne få grønne lån av banken din – som gir deg en bedre rente, – for å nevne noe

Et samlet landbruk i Norge viser at vi tar klima på alvor, at vi har tatt det ansvaret vi har forpliktet oss til og derigjennom har vi «handa på rattet» ved å kunne dokumentere eget utslipp. Et sannsynlig alternativ kan være en form for avgiftsbelegning. Vi håper og har tro på at vi i landbruket skal lykkes med dette arbeidet som nå er godt i gang, avslutter markedssjef Heidi Thorin Olsen.