Jordbruksforhandlinger under uvante forhold
Når staten og bondelagene møtes til årets jordbruksforhandlinger, skjer det under uvante forhold. Ikke bare styrer koronasituasjonen, med restriksjoner, hvordan forhandlingene kan foregå, men etter over et år med koronatiltak har vi fått en svært uvanlig markedsituasjon. Det er tomt på reguleringslagrene. Det er i praksis knapphet på alle kjøttslag – bare egg er det nok av. Forbrukere, dagligvarekjedene og foredlingsindustrien sukker tungt og «krever» mer norsk produksjon kjappest mulig. Selv for kylling som har en produksjonssyklus fra egg til forbrukerklar vare på 7,5 til ti uker har det vært importbehov for å dekke etterspørselen.
Så lenge koronasituasjonen fortsetter er det ingen utsikter til overproduksjon. Eggmarkedet er det eneste unntaket som kan tendere til litt for mye, men det gjenstår å se. Spørsmålet vi alle stiller oss er jo om koronasituasjonen også har medført varige endringer i handlevanene til forbrukeren og en langsiktig, økt avsetning av norske kjøtt- og eggprodukter.
I praksis; vil grensehandelen reduseres og vil nordmenn reise mindre til utlandet på ferie i forhold til før koronaen? Sommeren 2020 antydet SSB at gjennom sommer og høst var det ca. to prosent flere personer i Norge enn normalt for tiden pga. reiserestriksjonene. Sånt betyr mye for konsumet av norske varer.I juni 2020 ble campingplassen på Morokulien, 200 meter fra svenskegrensa, sprengfull av bobiler og andre turister som ventet på at det skulle bli midnatt og de kunne reise over grensa for å handle. Når folk blir spurt på gata hva de gleder seg mest til når pandemiene er over, er svarene stort sett «å klemme» og «å reise».
Alle er vi opptatt av at samfunnet skal å komme tilbake til en normal situasjon så raskt som mulig. Folk flest ønsker å kunne gjøre det de har lyst til, er vant til og i tillegg kunne gjøre nye, spennende ting uten at Bent Høie eller andre står der med pekefingeren.
Vi som jobber aktivt i verdikjeden for norsk mat må selvsagt gjøre alt vi kan for å bevare forbrukerens interesse for norsk landbruk- og matproduksjon også etter pandemien. Det er mange gode, kjente og viktige argumenter vi kan bruke. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er lett å få befolkningen til å handle deretter.
Fra før har vi mer enn nok kunnskap om hvor mye overproduksjon koster norske bønder. Reduseres etterspørselen etter norske landbruksprodukter til «før-pandemi-nivå» utover høsten vil vi igjen sannsynligvis se gryende overproduksjon i flere sektorer.
KLF er i sitt innspill til jordbruksoppgjøret derfor opptatt av at avtalepartene bruker situasjon for tilrettelegging for langsiktig tillit og at landbruket skal har god inntektsutvikling, fremfor å skape forventninger om kortsiktige høye prisnivåer og en inntektsutvikling som kan tilrettelegge for overproduksjon.
For å lykkes må avtalepartene i år styrke landbrukets mulighet til i fellesskap å møte de sektorovergripende utfordringene som kommer med full tyngde. Særlig gjelder det klima, bærekraft, dyrevelferd, og helse- og ernæring. Kjøtt- og eggsektoren er avhengig av at det gis gode svar og løsninger på disse utfordringene. Uten nødvendig kunnskap og tillit i hele verdikjeden helt frem til forbruker, er det fare for at markedet for kjøtt og egg raskt kan bli vesentlig mindre enn i dag. Det skal vi i fellesskap jobbe for å unngå for enhver pris!
– Så lenge koronasituasjonen fortsetter er det ingen utsikter til overproduksjon.
