– Må bli mer lønnsomt å produsere mat i Norge
Våren er på mange måter en kritisk tid for mange norske bønder. Da skal våre politiske myndigheter ha aller siste ord når det gjelder lønnsutviklingen til landets bønder. Og sentralt i år som alltid: hvordan skal lønnsgapet tettes mellom bønder og andre yrker.
Det triste bakteppet er at stadig flere bønder gir opp sin virksomhet. Over 6000 landbruksbedrifter har forsvunnet i Norge de siste ti årene, og det er skremmende tall. Vi har her i bladet intervjuet mange kreative og dyktige bønder de siste årene, og fellesnevnere for disse er vilje til å satse og ønsket om holde gården i hevd. Men også frustrasjon over inntektsutviklingen
Og det er nokså logisk: når de økonomiske vilkårene i denne viktige næringen ikke er tilstrekkelig tilstede, må vi innse at antall nedlagte gårdsbruk vil stige i årene som kommer. Det bør bekymre alle. Tross flere år med satsing for å øke inntektene til bøndene, har reallønnsøkningen uteblitt på grunn av økte utgifter og renteøkninger.
«– Det er ikke liv laga. Det hjelper ikke hvor glad du er i jobben. Det går bare ikke rundt lenger». Det var utsagnet til en trønderbonde som lot seg intervjue i NRK forleden. Han hadde tatt det tunge valget å legge ned. I over 400 år har det vært drevet landbruk på familiegården hans i Stjørdal, men nå var det ikke mer å hente. Det viser dramatikken når en dyktig bonde som trives i sitt arbeid og som er aktiv politisk, velger å legge ned.
Nylig la næringskomiteenfram sin innstillingom hvordan man skal tette inntektsgapet mellom bøndene og andre yrker, og hvordan man skal nå målet om femti prosent selvforsyningsgrad av jordbruksvarer. I budsjettnemdas tallgrunnlag, går det fram at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper er beregnet til 136 000 kr i 2024, mens det i 2023 var 211 000 kroner. Tross alt en positiv utvikling for norske bønder. Og legger våre politikere noe i begrepet matberedskap, så må det lønne seg for den som gjør jobben.
Landbruks- og matministerGeir Pollestad (Sp) mener Stortingsmelding nummer 11 varsler et takstskifte i jordbrukspolitikken. Han lover å tette inntektsgapet i løpet av de tre neste årene. Vi må alle håpe at Pollestads visjoner har rot i virkeligheten. Det som er helt klart er at det må bli attraktivt og lønnsomt å produsere mat i Norge. I motsatt fall vil nedleggingen av gårdsbruk bare fortsette.
