Det er forstemmende å høre hvordan en rekke politikere og «klimaeksperter» snakker som om at kua er vår verst klimaødelegger, mens el-bil er løsningen, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF og kommer med en filmanbefaling.
Gå til Youtube for å se filmen «Are Cows really Bad for the Planet? Why did we start blaming them?»
- Det er ille for kua at FN rapporten Livestock’s Long Shadow fra 2006, en rapport som inneholder store feil, fortsatt skal prege debatten 15 år seinere.
Juul-Hansen beklager at så mange av påstandene i debatten er mangelfulle og unyanserte. Han trekker frem elbiler som et eksempel.
- Det er synd at elbiler omtales som om de gir 0 utslipp, når beregningene viser at totalutslippene er mellom 2/3 og 1/4 av en fossil bil. Mye av grunnen til at el-biler i Norge påstås å forurense lite, er fordi vi har vannkraft. Den samme kraften som kunne blitt eksportert og fortrengt kullkraft et annet sted i verden, siden all energi i praksis er et og samme marked.
Juul-Hansen ønsker en mer opplyst debatt når det kommer til rødt kjøtt og klima, og oppfordrer nå alle i kjøtt- og fjørfebransjen om å sette av en trekvarters tid for å få et bredere perspektiv på debatten om klima og særlig storfekjøttproduksjon.
Filmen KLF-sjefen anbefaler ligger åpent på Youtube og er et intervju med Prof. Frank Mitloehner ved University of California. Mitloehner har drevet omfattende forskning rundt utslipp av klimagasser fra husdyr og tiltak for å redusere disse utslippene.
- Det er selvsagt betydelig forskjeller mellom husdyrproduksjonen i USA og den måten vi praktiserer husdyrhold i Norge. Men intervjuet forklarer godt sammenhengene i de biologiske produksjonsprosessene. Klimaavtrykket fra drøvtyggere settes også inn i et historisk perspektiv, sier Juul-Hansen.
Se filmen her: Are Cows really Bad for the Planet? Why did we start blaming them?
KLF har bedt Laila Aass, forsker ved NMBU og en av landets fremste eksperter på storfe, om å gjennomgå filmen før de velger å oppfordre alle til å se den. Aass har de siste årene jobbet med simuleringer og modellering av produksjonssystemer i et bærekraftperspektiv. Spesielt har hun kartlagt potensial for reduksjon av klimagasser fra drøvtyggere gjennom husdyravl.
- Vi ønsker å være så sikre som mulig på at det vi oppfordrer folk til å bruk tid på, er faglig korrekt selv om presentasjonen er popularisert på en måte slik at vi «vanlige dødelige» også forstår fakta i saken. Slik KLF ser det, er Laila Aass en av Norges fremste fageksperter på temaet storfe og klima, avslutter Juul-Hansen.
Filmen «Cowspiracy» fra 2014, som kjøtt-motstanderen gjerne viser til, velger å se bort fra den nye kunnskapen. Den passer sannsynligvis for dårlig med det filmskaperne ønsker å skape inntrykk av.
Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF
Laila Aass sine kommentarer til filmen:
Pinlig feil fra FN i om klimautslippet fra storfe i Livestock’s Long Shadow
Klimadebatten er fortsatt preget av faglig utdaterte rapporter om miljøproblemer knyttet til husdyr. Det hele startet nok, som påpekt i intervjuet, med rapporten Livestock’s Long Shadow fra 2006 fra FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon).
Det er riktig at rapporten inneholdt en, fra et forskerståsted, utilgivelig beregningsfeil som grunnlag for å hevde at global matproduksjon slapp ut mer klimagasser (18 prosent) enn all verdens transport. Mitloehner var den første til å påpeke dette, og forfatteren (Dr. Pierre Gerber) måtte innrømme offentlig at beregningene var feil, se egen sak på BBC: UN body to look at meat and climate link
Feilretting – men feilinformasjonen spres videre
I en ny FAO rapport fra 2013 (Tackling climate change through Livestock) med samme forfatter fra FAO var tallene for globale utslipp fra jordbruket redusert til 14,5 prosent: Tackling climate change through livestock.
Det står de i innledningen til FN-rapporten: “An important emitter of greenhouse gases (GHG), the livestock sector also has a large potential to reduce its emissions. This is the main conclusion drawn by the report “Tackling climate change through livestock”.”
Tall, tallforvirring og tallforståelse
Tall svirrer rundt i debatten uten at folk flest vet hva de inneholder. Et godt eksempel på dette er bruken av tall fra FNs klimapanel (IPCC) sin femte rapport AR5 som kom i 2014. Her oppgis det at årlige fossile utslipp globalt utgjorde 76 prosent, og AFOLU 24 prosent. Mange, også i Norge, har brukt dette AFOLU-tallet som «bevis» for utslipp fra kjøttproduksjonen.
AFOLU står for en samlepott av «A-Agriculture, F-Forests, OLU-Other land Use». FOLU omfatter altså både avskoging/planting og arealbruksendringer, som f.eks. tap av arealer til nedbygging til industri, veier osv. Dersom man leser flere detaljer finner man at ca halvparten var fra «Agriculture», altså 10-12 prosent av totale globale utslipp.
Dette tallet omfatter utslipp både fra husdyr av alle slag og all planteproduksjon. Eksempelvis er risproduksjon en betydelig kilde, 11 prosent av de globale metanutslippene. Utslippene av metan fra drøvtyggere var i AR5-rapporten beregnet til å utgjøre ca 40 prosent av utslippene fra «Agriculture», som utgjør ca 4,5 prosent av totale utslipp på kloden. Et godt eksempel på hvordan tallene i klimadebatten kan misbrukes.
Sunne, friske, rasktvoksende dyr gir mist klimautslipp
En FAO-rapport fra 2014 bekrefter også det Mitloehner hevder i intervjuet, at det er store forskjeller i mengde utslipp fra drøvtyggere mellom ulike deler av kloden. Her oppgis at særlig Asia, Nord/Sør-Amerika og Afrika i 2011 samlet sto for 75 prosent av globale utslipp av metan fra drøvtyggere. Kun Europa hadde en nedgang i disse utslippene før 2011 ifølge rapporten.
Agriculture, forestry and other land use emissions by sources and removals by sinks
Hovedårsaken til at husdyrholdet i Afrika og andre steder har stort utslipp, er at husdyrholdet er preget av veldig lav produktivitet per dyr. Dette gjør at det trengs flere dyr for å få ønsket produksjon av egg, melk og kjøtt, og dermed blir det større utslipp. Dette var også vist i rapporten Tackling climate change through livestock.
Utvannet argument
Flere andre påstander om negative effekter knyttet til husdyrproduksjon tas opp i intervjuet. Det store vannforbruket pr kg kjøtt i forhold til plantebasert mat er ett eksempel. Realiteten er at rundt 85 prosent av jordbruket globalt vannes av naturlig nedbør, altså regn. Dette bekreftes også i EAT-Lancet rapporten. Overforbruk av grunnvann og tørkeproblematikk globalt er i stor grad knyttet til produksjon av matplanter, som grønnsaker, nøtter o.l.
I Norge er det i hovedsak grønnsaksarealene som vannes ved behov, ikke beitene til husdyr. Å snakke om 15-16 000 liter vann pr kg kjøtt produsert i Norge er derfor en irrelevant problemstilling. Det er snakk om regnvann som uansett tas opp av gras og andre planter, men som dyra spiser.
Fra avfall og reststoffer til menneskemat
En annen påstand er at husdyra konkurrerer i menneskets matfat. Mitloehner påpeker at husdyrene, og særlig drøvtyggerne, i stor grad utnytter restavfall fra matproduksjonen som mennesker ikke kan spise. Han refererer her til analyser fra forskere i FAO, som beregnet at ca 86 prosent av fôret til husdyr globalt er denne typen avfall.
Mottet et al. (2017, 14.januar). Livestock: On our plates or eating at our table? A new analysis of the feed/food debate.
Det er snakk om mange typer avfall, filmen illustrerer f.eks. drøvtyggere som spiser planterestene etter at maiskolbene er høstet. Mildt sagt nokså uspiselig for oss, men «no problem» for ei ku. Kraftfôret til norske drøvtyggere inneholder også betydelige mengder restavfall fra produksjon av matplanter, i tillegg til at den største andelen av maten til drøvtyggere er gress og beite.
Drøvtygging – nødvending for å bruke 2/3 av landarealene til produksjon av menneskemat
Intervjuet med Mitloehner tar også for seg arealgrunnlaget for matproduksjon globalt. Under våre forhold burde det nå være kjent for de fleste at vi kun har 3 prosent jordbruksareal i Norge, hvorav ca 2/3 bare egner seg for gress og beiter, på grunn av klima, topografi og jordsmonn. I tillegg har vi store utmarksarealer som egner seg godt for beiting. Produksjon av melk og kjøtt basert på drøvtyggere har derfor alltid vært, og er fortsatt viktig for matforsyningen i Norge.
Det er ingen husdyrforskere som benekter at husdyrhold bidrar med utslipp av klimagasser. Imidlertid viser forskning også hos oss at det er fullt mulig å redusere utslipp fra husdyr uten å redusere matproduksjonen. Slik sett er Mitloehners forskningsaktivitet sammenfallende med NMBUs forskningsfokus.
Til tross for at våre husdyr er friskere og får bedre fôring og stell enn andre steder i verden, og at utslippene fra norske husdyr har gått ned med 7 prosent siden 1990, er det fortsatt mulig å redusere mer.
Norsk Landbruk har inngått en avtale med Regjeringen om reduksjon av utslipp fram mot 2030, og har laget sin egen klimaplan for hvordan dette skal gjøres. Der bidrar vi med vår forskning og Klimakalkulatoren i landbruket hjelper oss mot målet.
