Samarbeid om oppdatering av Matvaretabellen
Matvaretabellens analyser av storfe stammer i stor grad fra 1995, mens fettsyresammensetningen ble analysert i 2009–10. Det har skjedd endringer i storfeproduksjonen som kan ha innvirkning på næringsstoff-sammensetningen i kjøttet. Derfor er det behov for å gjennomføre nye næringsstoffanalyser.
Siden forrige næringsstoffanalyse ble gjennomført, har industrien endret noe på skjæremønsteret for storfeslakt. Det er viktig at analysene baseres på slakt og stykningsdeler som er representative for det dagens forbrukere har tilgang til og kan kjøpe.
Foto: Animalia / Caroline Roka
I Norge er gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt omtrent 765 gram råvare pr. person i uken. Av dette er en tredjedel storfekjøtt. Denne andelen har vært mer eller mindre stabil de siste 30 årene. De norske kostrådene anbefaler inntil 500 gram tilberedt rødt og bearbeidet rødt kjøtt i uken. Dette tilsvarer 700–750 gram rå vekt.
Et tett samarbeid mellom Mattilsynet, Universitetet i Oslo (UiO), Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Nortura, MatPrat og Animalia har resultert i at næringsinnholdet av storfe i Matvaretabellen (MVT) nå blir oppdatert.
Planlegging er avgjørende
Bakgrunnen for oppdateringsprosjektet var en henvendelse fra Helsedirektoratet og UiO som ønsket oppdatert næringsstoffinnhold i storfe i deres kostberegningssystem som overlapper med MVT for like matvarer. Å gjennomføre analyser for husdyr krever nøye planlegging. Det er helt avgjørende at storfeslaktene og stykningsdelene som velges representerer det forbrukerne kjøper og har tilgang til i dag, slik at kostholdet gjenspeiles best mulig.
I alt ti ulike dyr inngikk i prosjektet. Slaktestatistikk fra 2020 ble brukt som utgangspunkt for å velge dyr som i størst mulig grad representerer storfe som bidrar med det meste av storfekjøttet i norsk kosthold. 50 prosent av utvalget var ung okse, mens resten var ku og ung ku. For hver av disse tre kategoriene ble de vanligste EUROP-klassene og fettgruppene valgt ut.
Faktorer som kan påvirke næringsinnholdet
Foreløpige analyseresultater viser noen endringer i næringsstoffsammensetningen i de ulike stykningsdelene fra storfe sammenliknet med næringsinnholdet i MVT. Det kan være flere årsaker til dette. Sammensetningen av dyremateriale har endret seg fordi andelen kjøttfe er langt høyere. Siden 1990-tallet har både daglig tilvekst og gjennomsnittlig slaktevekt økt. For ung okse og ku er økningen i slaktevekt på litt over 15 prosent siden 1995. Fôret har endret seg på flere måter de siste 30 årene. Grovfôrkvaliteten er bedre, samtidig som at kraftfôrets andel av fôrrasjonen har økt. Tilgang til kornråvarer til fôr varierer fra år til år, noe som fører til at det er noe endring i kraftfôrresepter hvert år.
I sluttfasen
Siden 1990-tallet har også industrien endret noe på skjæremønsteret for storfeslakt. I MVT i dag finnes det stykningsdeler som enten ikke er direkte tilgjengelig for forbruker, eller som kun brukes i storhusholdningen. Ett eksempel på dette er bibringe. Dagens skjæremønster for storfeslakt ble lagt til grunn for valg av stykningsdeler. Av disse var bankekjøtt den største stykningsdelen, etterfulgt av høyrygg og flatbiff.
Prosjektet er nå inne i sluttfasen. I disse dager ventes de siste analyseresultatene. Prosjektgruppa vil bearbeide resultatene og gjøre dataene tilgjengelig i MVT, versjon 2022. Det er behov for å oppdatere næringsstoffinnholdet for både småfe og svin også, noe som vil bli gjennomført i løpet av 2022. Erfaringer fra gjennomføringen og samarbeidet i dette prosjektet vil da være nyttig å ha med i dette arbeidet.
