Etter at de begynte med gris, ble det lettere å drive med sau, også. – Det er en god kombinasjon med tanke på gjødsel, sier Jan Tore Mortveit.

Av Georg Mathisen

Linn Skretting og Jan Tore Mortveit er i innkjøringsfasen med foredlingsbesetning på gris. Sau har de alltid hatt på gården.

– Jeg bygde grisehus i 2013. Vi har vært satellitt i Nortura-systemet i ti år, sier Mortveit. Det ble flere priser for landets beste satellittbesetning i Ingris.

– Så bygde vi i fjor sommer for å ha purkene selv. I fjor høst startet vi opp med foredlingsbesetning. Det er helt nytt her – foredling av landsvin, forteller han.

Fjellbeite

Sauene, derimot, har paret levert til Fatland, med unntak av ett år. Ikke minst er det enklere med tanke på fjellbeitet og transporten. Der er de fleste andre også Fatland-produsenter.

– Vi har fjellbeite i Havradalen på Haukelifjell, forteller Skretting.

Det er familietradisjon siden 1960-tallet. Siden den tid har sauene fra bruket på Skjold i Vindafjord vært på høyfjellsbeite.

– Det er knallgode beiter. Det skjer så å si aldri at lammene ikke er slaktemodne rett fra fjellbeite, sier Mortveit. De siste årene har slaktevekt ligget mellom 23 og 25 kilo direkte fra fjellbeite første uken i september.

GPS og lite tap

De mister svært få dyr, og det er lite rovdyrproblemer i beiteområdene. Normaltapet i beitelaget er mellom én og to prosent.

– Det er så klart en del arbeid med det når det er så langt å reise. Vi er sju–åtte medlemmer i beitelaget nå, og vi har en uke hver om sommeren. Det blir fort et par turer i løpet av den uken, slår han fast. Fra bruket på Haugalandet til beiteområdene på Haukelifjell er det over to timer hver vei.

Hvor ofte de må ta en tur, avhenger av hvor langt ut i beitesesongen de er kommet. På slutten er det alltid mer sau som trekker ut. Når de trekker ut til veien, er det på tide å få dem hjem.

– Lønner seg

I fjor var alle sauene i beitelaget hjemme 16. september. Nå er det GPS-sporing på nesten alle. Basestasjon fra Gjetargut sikrer dekning på Hardangervidda. – Det var første gangen i fjor. Men hvis vi kan ha det sånn alle år, er det greit, slår de to fast. De måtte ut med 8–900 kroner pr. sau for sporingen, men de er ikke i tvil om at den investeringen kommer til å lønne seg.

– En annen positiv effekt er at vi kan sitte og se på kartet om sommeren hvor sauene går. Så kan vi få vekk dem som ikke går der vi skal og avle etter dem som går i områder vi ønsker, sier Jan Tore Mortveit.

Kulturbeite

De to har hatt 180 til 200 vinterfôrede sauer i mange år, men de kuttet litt nå som foredlingsbesetningen skulle kjøres i gang.

– Vi har cirka 150 nå, men ser for oss å øke litt igjen. Det er bare under lammingen det blir mye arbeid. Hadde vært greit å sende flere på fjellbeitet, sier Linn Skretting.

Det har de ikke mulighet til. Beitelaget er fullt, og de har en kvote på 90 sau. Resten må gå hjemme på kulturbeite.

Innkjøring

I grisehusene har de cirka 150 årspurker. – Vi selger de fleste grisene som smågris, og så beholder vi de 140–50 småpurkene med høyest indeks, fôrer dem opp til unggrismåling og plukker ut rekruttene våre av dem. Så har vi mulighet for livdyrsalg av dem som vi ikke skal ha selv, beskriver Mortveit. De beste rånene går til test hos Norsvin.

Livdyrsalget skulle de gjerne ha hatt noen avtaler om. Det har de ikke i dag. Foreløpig føler de at det blir en full stilling på kontoret, nå som de ikke er helt inne i alle systemene ennå. – Når vi har rutine på tingene, tar det bare en brøkdel av tiden, sier han.

Har investert mye

De to driver familiebruket til Jan Tore Mortveit. Linn Skretting kommer fra Varhaug. Begge arbeider full tid samtidig som de har tre barn å ta seg av, og de har med seg én heltidsansatt.

De er fulle av godord om Fatland: – Er det noe som skjer, så er de på ballen med én gang, sier Skretting.

Nå ser de for seg å drive videre på samme måte fremover. De er ferdige med å bygge for en stund, de har investert ganske mye, men de er glade for at de gjorde det og mener at tidspunktet var riktig.

– Det er et lite bruk. Det var cirka 90 vinterfôrede sau her da jeg overtok for snart 20 år siden. Vi har 50 mål dyrket mark 150 mål med kulturbeite selv og leier 150 mål dyrket mark, forteller Mortveit.