Aller først vil jeg gratulere Sylvi Listhaug med utnevnelsen som ny landbruks- og matminister, Hanne Maren Blåfjelldal som ny statssekretær og Lars Joakim Hanssen som politisk rådgiver i samme departement. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund ser fram til et godt samarbeid om krevende spørsmål der både forbrukere, dagligvarehandelen, bøndene og matvareindustrien blir sterkt påvirket av de politiske veivalg som tas.
Både det faktum at FrP inntok Landbruks-og matdepartementet og utnevnelsen av Sylvi Listhaug til landbruks- og matminister, var overraskende. Det var grunn til å anta at Høyre skulle få departementet fordi deres landbruksog matpolitikk ligger nærme KrF og Venstre, som regjeringen er avhengig av støtte fra i Stortinget. Og at Siv Jensen valgte å fronte en statsråd, uten stortingserfaring eller spesielle forhåndskunnskaper om landbruks- og matpolitikk til en av de mest politisk styrte sektorene i Norge, var heller ikke selvsagt. Men når det er sagt så vet de som har fulgt Oslo-politikken at Listhaug er en tøff, dreven og uredd politiker som raskt får overblikk over fagområdet hun forvalter.
Heldigvis er overraskelser stort sett et positivt ladet begrep. Det er også KLFs utgangspunkt for samarbeidet med «nye» Landbruks-og matdepartementet. Den nye politiske ledelsen har vært forbilledlig tydelig på at det er den politikken som er meislet ut i regjeringsplattformen som skal drives, ikke partiprogrammet. Og regjeringsplattformen gir klar beskjed om at landbrukspolitikken skal ha fokus på produksjon.
Å sikre en langsiktig, tilstrekkelig stor norsk landbruksproduksjon slik at den langt på vei dekker matindustriens råvarebehov er viktig for medlemmene i KLF. Uten en stor norsk husdyrproduksjon blir det tøft å være slakteri eller eggpakkeri.
Når regjeringsplattformen inneholder formuleringen: «Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene» har KLF grunn til å være fornøyd. Å sikre like konkurransevilkår i kjøtt- og fjørfesektoren har vært ett av punktene øverst på organisasjonens næringspolitiske dagsorden i «alle» år. At problemstillingen nå skal håndteres på en grundig og seriøs måte er etterlengtende signaler.
Samarbeidsavtalen mellom H, FrP, V og KrF slår fast at det skal « legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. » Vi tror det kan være mye å hente her, men det er også viktig å ikke kaste barnet ut med badevannet. Et importvern som sikrer at Norge kan holde et høyere, til dels vesentlig høyere, prisnivå til bonde enn i våre naboland må vi holde fast på. Summen av høyt kostnadsnivå, småskala landbruk, ikke optimale klimatiske og topografiske forutsetninger og at norsk landbruk har hatt reformpause mens våre naboland har foretatt betydelige omlegginger, tilsier dette.
Men framtidig landbrukspolitikk kan ikke lenger utformes som om vi kan heise importvernet opp for å løse bøndenes inntektsbehov; vi må lage en politikk som gjør at forskjellene i avregningspris til bøndene i Norge og Sverige ikke forutsettes å øke for at de norske bøndene skal oppnå en sunn økonomi og bra inntekt.
Å klare det kan være krevende nok å innfri den første fire-årsperioden. Som representant for privat kjøtt- og fjørfebransje, er KLF klar til å bidra.
