Varmere drikkevann gir mindre fôrforbruk

Varmere drikkevann gir mindre fôrforbruk SKOGN Når han varmer drikkevannet, trenger kyrne mindre kraftfôr, tror Trond Brenne. Nå har han levert første innsett med Hubbard-kyllinger og er godt fornøyd. Georg…

Varmere drikkevann gir mindre fôrforbruk

SKOGN Når han varmer drikkevannet, trenger kyrne mindre kraftfôr, tror Trond Brenne. Nå har han levert første innsett med Hubbard-kyllinger og er godt fornøyd.

Georg Mathisen

Det koster å investere i flisfyring, men når investeringen først er gjort, gir det billig energi, sier Martin S. Solli.

Han varmer opp hele gården med flis fra egen skog. Når først investeringen er gjort, er det svært billig energi.

Fyrer med flis

Martin S. Solli, som sitter i styret i Norsk bioenergiforening, regner med at Trond Brenne ville spart rundt 400?000 kroner på oppvarmingen de tre siste årene hvis han skulle ha kjøpt flis til oppvarmingen. Siden han får flis fra sin egen skog, blir det enda billigere.

– Jeg varmer bolighus, kårhus, garasje, verksted, korntørke, kyllinghus og kufjøs, forteller han selv.

Det er i fjøset han har valgt en løsning som han mener gjør at han får ekstra mye ut av flisvarmen.

Fyringsanlegget passer seg selv. Her sjekker rørleggermester Sven Robert Grande temperaturene i rørene inn til kyllinghuset.

17 grader

– Jeg forvarmer drikkevannet. Jeg vet ikke om det er forsket på kraftfôrmengden med eller uten oppvarmet vann. Men når en ku drikker 100 til 150 liter vann i løpet av en dag, betyr det mye om vannet holder 4 eller 17 grader. Jeg tror jeg klarer å produsere oppvarming av kroppen billigere enn det kraftfôr fra Felleskjøpet klarer, smiler trønderbonden.

Både melkekyr og kalver får oppvarmet vann. Det gjør kyllingene, også. I kyllinghuset reduserer det forvarmede vannet problemene med kondens, forteller Trond Brenne.

Hubbard-kylling

Flisfyringsanlegget gjør at gården kan varmes med energi fra egen skog. Martin S. Solli (til venstre) i Norsk bioenergiforening har vært rådgiver, Sven Robert Grande i Levanger Rør har levert og installert anlegget.

Han leverer mest til Midt-Norge Slakteri, noen ganger til Dullum, forteller han. Men kyllingene går til Norsk Kylling. Der har han nettopp prøvd første innsett med ny sort.

– Nå har jeg saktevoksende Hubbard, som jeg har i 45 dager. Det er mye mindre problemer med den og nesten ikke dødelighet, er førsteinntrykket hans.

Det er alltid skummelt å gjøre endringer. – Men vi ser at kyllingene har det bedre, sier Brenne. Hubbard-kyllingene får inn torv, høyballer, hakkeblokker og pappesker for å ha mer å beskjeftige seg med. Produsenten forteller om aktive kyllinger uten fotproblemer, som gir mer lår og mindre filet når de slaktes.

Han har tro på at han skal beholde inntekten selv om kyllingene vokser saktere.

– Norsk Kylling sier at de vil betale for det, sier Trond Brenne.

Siste saker


Optimized by Optimole